Vi nærmer oss altså 50-årsdagen for åpningen av helårsvegen over Haukelifjell. Samfunnet har endret seg sterkt i løpet av det halve århundret som snart er gått. Bilene er større og raskere. Moderne vogntog og semitrailere har overtatt for tidligere tiders lastebiler. Transporten av både varer og tjenester er mangedoblet. Derfor er også behovet for standardheving på vegen så stort. Derfor er også kommuner og fylkeskommuner langs vegen så tydelige i sitt krav om store investeringer på E134.

Det har skjedd mye bra på E134 de siste årene. Vegen langs Åkrafjorden og opp gjennom Rullestadjuvet var tidligere enhver bilists mareritt. I dag kjører vi trygt og godt på moderne veg i dette området. Det samme har skjedd på østsiden. Fra Kongsberg mot Drammen er standarden blitt hevet og vegen modernisert, men der er trafikken nå så stor at vi om ikke lenge vil trenge firefelts veg for å ta unna for trafikken.

Da Stortinget sist behandlet Nasjonal Transportplan (NTP) våren 2009, fikk vi gjennomslag for tre svært viktige prosjekter på E134. Det skal bygges helt ny og moderne veg gjennom Kongsberg by, slik at trafikken ikke lenger skal måtte snegle seg gjennom trange bygater med fartsgrense 40 km/t og fartsdumper. Mellom Gvammen i Hjartdal og Århus i Flatdal i Seljord skal det bygges ny tunnel, slik at vi for fremtiden slipper å kjøre de smale og trafikkfarlige Nutheimskleivene. I vest skal det bygges ny tunnel og veg i Stordalen i Etne. Den nye vegen der vil erstatte den aller dårligste delen av E134.

Det var mange som i høst jublet over at de tre nevnte prosjektene er kommet med i regjeringens forslag til statsbudsjett. Det betyr at byggingen endelig kan starte, og det betyr at vi kan håpe at nye prosjekter kan komme med når Stortinget igjen skal behandle Nasjonal Transportplan våren 2013.

Fylkene Telemark, Hordaland og Rogaland har samlet seg om et viktig felles krav om at det store vegprosjektet mellom Seljestad og Vågsli til 5,3 milliarder kroner får byggestart i 2015 og blir ferdigstilt i 2023. Prosjektet inneholder ny tunnel fra Seljestad til Røldal, ny tunnel fra Røldal til Ulevå, ny tunnel bak Haukeliseter og ny Vågslitunnel, samt helt ny veg på fjellet. Prosjektet vil gjøre vegen tilnærmet 100% vintersikker for store kjøretøyer, redusere reisetiden med 25 minutt og drivstofforbruket med 50% på strekningen.

Det er en hel landsdel som nå står samlet bak kravet om en tidsmessig E134. Vi opplever at forståelsen også er til stede for dette kravet sentralt. Derfor venter vi i optimistisk spenning på Stortingets vedtak til våren. Haukelivegen er og blir den viktigste forbindelsen mellom Østlandet og Vestlandet over fjellet, og få norske veger har slik betydning for næringslivet som nettopp den!

Petter Steen jr er ordfører I Haugesund kommune og styreleder i AS Haukelivegen

The post Vegen som binder oss sammen appeared first on Haukelimagasinet.

E134 utgjer i praksis grensa mellom to vide og særmerkte fjellheimar: Hardangervidda i nord og Setesdalsheiane og Ryfylkeheiane i sør. På Hardangervidda er landets største nasjonalpark, med ein vesentleg del i Vinje kommune. På Setesdal vesthei er det oppretta eit landskapsvernområde som grensar inn mot kommunen vår i sørvest. Vinje har status som nasjonalparkkommune, og me er sjølvsagt stolte av at samfunnet gjennom sine vernevedtak vil hjelpe til med å taka vare på denne eineståande naturen for framtidige generasjonar.

I dette vakre og spennande fjellandskapet har to artar levd saman sidan dei vandra inn frå sør etter siste istida, for nærare 9000 år sidan: reinen og mennesket.
– Sjølvsagt andre òg, men villreinen var sjølve livsgrunnlaget for ein opphavleg nomadisk busetnad som stadig blei meir bufast i bygdene kring fjellet. Over alt er det fangstanlegg i form av dyregraver og bogastille, og ei lang rekkje stadnamn fortel sitt: Reinekvommi og Reinevòdi, Simletind og Simlefonni, Kreklingedyrskar, Dyredokk og Middyrrustine, for å nemne nokre rundt om i Haukelifjell. At villreinen gjerne berre blei kalla «dyr», syner kor viktig han var for livberginga.

Det er han ikkje lenger, men den årlege jakta er i dag ein kontrollert og systematisk måte å forvalte villreinstamma på. Dessutan er jakta kjelde til gilde naturopplevingar og spennande friluftsliv, og fører vidare den lange veidetradisjonen inn i vår tid. Også for dei som går utan skytevåpen i fjellet er det ei spesiell oppleving å møte rein, sommar som vinter.

Men villreinen er ikkje lenger berre i fjellet, han er òg i politikken. I 2007 tok miljøverndepartementet initiativ til å opprette ni sentrale villreinområde i Sør-Noreg, gjennom like mange regionale planar (styrde av fylkeskommunane). Denne planlegginga hadde to føremål: dels å sikre leveområda for villreinen i ei tid då mange ulike bruksinteresser gjer seg gjeldande i fjellet, og dels å gjeva bygdesamfunna rundt fjellet høve til å utvikle seg.

I Vinje er det no to slike planar, som båe omfattar randområda mellom dei nemnde verneområda og bygdene. Vågsli er nærast klemt inne mellom den såkalla Heiplanen i sør og Hardangerviddaplanen i nord. På den eine sida kan denne posisjonen seiast å vera eit uttrykk for verdien i landskapet i kring bygda og hyttefelta; på den andre sida reiser han spørsmål som gjeld den framtidige næringsutviklinga. Kor langt kan reiselivssatsinga gå utan at ho kjem i konflikt med det som styresmaktene definerer som villreininteresser? Kva med skiheisar, løyper og turvegar? Det er alt blitt eit tema om DNT-hytta Hellevassbu bør stengjast, fordi ferdsla att og fram til Haukeliseter kan vera sterkt medverkande til at det er mykje mindre rein i dette område enn før.

Kjernen i saka er at både reinen og bygdefolket er sårbare artar i fjellregionen. Bruken av fjellet har endra seg vesentleg berre dei siste femti åra, men framleis er denne bruken ein viktig del av næringsgrunnlaget for bygdene. På den eine eller andre måten er det naturen me lever av.

Er det opp til oss, skal hopehavet mellom mennesket og villreinen i Vinje gjerne vara i 9000 nye år; men dersom folket ikkje skal bli borte frå fjellbygdene alt i vår tid, må det førast ein politikk som tek omsyn til næringsgrunnlaget for båe partar. Dei regionale planane (som har ein monaleg stuttare tidshorisont) må derfor opne både for vern og berekraftig bruk.

I eit endå stuttare perspektiv vil eg ønskje alle brukarane av Haukelifjell ein fin vinter, med gilde og varsame turar inn i villreinens rike!

The post Natur, kultur og politikk i Haukelifjell appeared first on Haukelimagasinet.

Den 1,3 kilometer lange rundturen passar like perfekt om du treng ein strekk på beina etter timar i bil – eller om du pakkar sekken og tek med heile familien på dagstur. I lett høgfjellsterreng går turvegen vakkert gjennom lun fjellbjørkeskog, langs skummande elveløp og forbi blenkjande fjellvatn.

Rundturen byrjar ved Arbuvollen fjellbutikk. Langs vegen finn du både utsiktspunkt, grillplass og fiskeplass. Dette er ein turveg tilpassa dei aller fleste. Her kan småbarnsfamilien ta med minsten i barnevogna og rullestolbrukarane lettvint kome seg fram til både fiskeplass, utsiktspunkt og grillplass.
- Strekninga for rullestol går på asfalt og grus, og har ein stigning på 1:33 over 500 meter, fortel Guro Lien som er ansvarleg for gjennomføringa av turvegen. Lien er leiar i prosjektet «Vidda Vinn», som er eit samarbeid mellom Vinje og Tinn nasjonalparkkommunar. Deira hovudmål er å setje Hardangervidda nasjonalpark på kartet; på ein slik måte at både villrein, grunneigarar og reiseliv rundt vidda – ja, nettopp, vinn.
Sjølv om turvegen no er ferdigstilt, skal prosjektet vidareutviklast med informasjons-, aktivitets- og opplevingstiltak i samband med vegen – tiltak som særskilt skal bli retta mot born.

TURVEG FOR ALLE. Saman med dotter og småbarnsmor Gyri Midtveit, testa 72 år gamle Margit Midtveit den nye vegen. Grunna sjukdomen multippel sklerose har ho mått nytte rullestol i omlag 22 år. I ein slik situasjon er det særskilt utfordrande å kome seg ut i terrenget, derfor betyr ein slik veg som dette mykje
for Margit.

- Kva synest du så om den nye turvegen i Vågslid?
- Veldig fin, seier Margit, – mogeleg at det blei litt tungt for den som skuva meg opp bakken, men eg syns det var ein flott veg.
Margit samlar energi av fjelluft og duftane i naturen. Bålkos i lag med familie og vener er høgt prioritert. Heilt frå barnsbein av har ho vore mykje ut i naturen, og vil at rullestolen skal begrense henne minst mogeleg.
- Med ein slik tilrettelagt veg kjem også rullestolbrukarar seg rundt og kan plukke bær, blomar – ja, nyte naturen mest som funksjonsfriske, seier Margit.
- Kva betyr naturen for deg?

- Mykje! Eg får mykje energi av å kjenne frisk luft, duftar i naturen og dele opplevingar med familie og vener. Eg skulle også gjerne vore på moltetur – akkurat det saknar eg. Men det har hendt eg har plukka litt ved å krabbe rundt i myra. Litt strevsamt, men god trim, avsluttar Margit smilande.

LETT TILKOME. Turvegen ligg lettvint til nær E 134. Om du kjem frå Haukeli sentrum fyljer du E134 vestover. Etter cirka 16 km, tek du av til venstre ved Arbuvollen fjellbutikk, som ligg like før Haukelifjell skisenter. Her finn du stor parkeringsplass, sesongopen daglegvarebutikk og toalett.
Turvegen byrjar til venstre for parkeringsplassen og går nedover bjørkeskogen.
- Kjem du med rullestol, går du motsett veg; følg asfaltvegen til høgre for fjellbutikken og ned til Arbuvatnet, seier Guro Lien, som vonar at vegen vil bli nytta mykje og av mange framover.

The post Vidda vinn på Haukelifjell appeared first on Haukelimagasinet.

Mye vann har fylt opp kraftmagasinene siden den gang, og initiativtakerne på begge sider av Haukelifjell og Røldal mener at nå er det på tide å handle.
-Målet er å knytte sammen østland og vestland med sykkel, et samarbeid mellom to fylke (Hordaland og Telemark) og to kommunar (Odda og Vinje)!
Dette er et unikt sykkelvegprosjekt, i norsk samanheng, og skal nå på hjul igjen! Her snakker en både om HISTORIE, KULTUR og NÆRINGSUTVIKLING, sier Halvor Vinje til Haukelimagasinet.
Nå står det berre drøye 13 kilometer med ny sykkelveg, før en skaper sykkelveihistorie! En jobber for å få til et spleiselag på tvers av kommunegrenser og interesser og at vi i fellesskap klarer å finne løsninger for å oppnå stor samfunnsmessig nytte og glede! Hvorfor sykkelvei over Haukelifjell? Flere historieorienter personer og lag, samt aktører innenfor turistnæringen i Haukeli- og Røldal-området har gjennom mange år ønsket å få til en bedre utnyttelse av det som er definert som «gamle Haukelivegen». Området og vegstrekningene er svært unike, med en sjelden historie som Norges første fjellovergang, ferdigstilt rundt 1880. Mange av vegkonstruksjonene er vernet, men dessverre er det få trafikantar som får med seg dette: Dagens bruk er preget av tilfeldige passeringer utenfor tunnelene, uten nevneverdige stopp.
Natur og fjellopplevinger er sterkt tilstede over fjellstrekninga, med høgaste punkt Dyrskar, på omlag 1200 moh. Her kan du for eksempel oppleve å sykle gjennom det som er Norges eldste eksisterende veitunnel.
Betydelig næringspotensial. For mange av næringsaktørane i Vågsli/Haukelifjell/Røldal er sommersesongen en typisk lavsesong og behovet for et bedre og styrka sommeraktiviteter er viktig. Et sykkeltilbud saman med andre fjell-aktiviteter, vil kraftig styrke attraktiviteten for hele området. Sykkelturisme er en av de raskest voksende aktivitetene i popularitet i Norge, og aktiviserer hele familien og personer på alle nivå. Gjennom å bygge ut en sammenhengende vei mellom Botn og Røldal, over Haukelifjell, så har denne eit stort potensial for å bli en nasjonal attraksjon. Uten sammenlikning forøvrig; på Rallarvegen mellom Finse og Flåm sykler 12 000 syklister kvar sommar.
Strekninga Edland-Røldal er allerede planlagt som en del av nasjonal sykkelrute nr. 3: Dette er regionens eineste definerte nasjonale sykkelrute, som ikke er etablerat ihenhold til gjeldende planverk.
Målsettingen er nå i første rekke å finne finansiering slik at vi allerede i 2012 har fått tatt de første spadestikk og sykkeltråkk på deler av traseen.

FAKTA

Slik type sykkelturisme gjev potensial for utvida næring på begge sider av fjellet, som f.eks:  -mersalg av overnatting
• Servering og handel
• Sykkelutleige
• Transportservice
• Utvikling og sal av andre fjellrelaterte aktivitetar

The post På to hjul til fjells appeared first on Haukelimagasinet.

Milslukeren

Magne Milsluker er kondomdressfantomet og opererer med høy snørrproduksjon, nypreppa raceingski og har carbonstaver som er like lange som år.

På tross av sine 45 år oppdaget Magne sin fascinasjon for sin egen melkesyreterskel først for tre år siden, og siden dengang har ikke et øyeblikk gått til spille. Kona satte dog foten ned da han ville ta en intervalløkt i Haukelitunellen da familien ble hindret av kolonnekjøring. Årets mål var å greie merket i Birkebeineren, men en lei omgangssyke og en kranglefant fra Vinstra satte en stopper for personlig rekord. Derfor har Magne underlagt seg et beinhardt treningsregime for å bøte på det skadde selvbilde. Treningsprogrammet innebærer utallige økter med ski, jogging og en ytterst streng diett, tuftet på havregryn og proteinpulver. Magnes skistall teller nå tretten par og sesongens mål er å puste Marit Bjørgen i nakken under årets Haukelirenn. Magne savner Bjørn Dæhlie og elsker Petter Northug. Personlig mål: slå kollegene på jobb og bli bedre i dobbeldans.

Telemarkkjøreren

The post Fjellkarakterer – en subjektiv studie del 1 appeared first on Haukelimagasinet.

For kort tid siden kom hun hjem fra skitur. Nå venter grilling utenfor hytta på Arbuvollen, men heisann – pølsene var glemt. Melk, brød og snop for lørdagskvelden likeså.
I en stakket stund kunne det se ut som fjellidyllen måtte forlates og byttes ut med kjøreturer til butikker som ligger langt unna. Men heldigvis trenger ikke Ann Elin å bevege seg lenger enn et par saftige snøballkast. Fjellbutikken på Arbuvollen har bygget ut og er åpen og har mye mer enn blåswix og postkort og solkrem. Det som en gang var en stor kiosk har blitt til en liten butikk med ferske bakevarer, et rikt utvalg av dagligvarer, dagens aviser. Og midt i denne lille, men solide dagligvareoasen står Kristina Vaitkuviene og smiler og betjener kunder på løpende bånd.
-Folk er hyggelige og de har det ikke så travelt. Noen handler ting de har glemt, men flere og flere gjør størsteparten av innkjøpene sine her. Da slipper de å kjøre hele veien fra Haugesund eller Stavanger med tusen bæreposer, sier hun.
I hyllene rundt henne står varene sirlig stablet. Gamasjer, sauser, vaskebøtte, liggeunderlag, elg-klistermerke, gjendekjeks, lettmelk og bananer – ja alt. Kristina kommer fra Litauen og har studert jus, men for tiden nyter hun fine dager på Vågslid og ansvaret for Fjellbutikken. Mange tror at det bare skjer noe om vinteren, men det er feil. Om sommeren har vi bord utenfor og mange turister stopper og nyter stillhet og en iskrem, forteller Kristina.
-Og da må jeg svare på mange spørsmål fra turistene, sier hun, men nå må hun betjene kunder. Maud og Mone Førland har hatt en fin dag i skibakken og nå er de med pappa, Knut, for å gjøre noen siste innkjøp.
- Det er flott med de gode åpningstidene. Da trenger vi ikke stresse, sier han og ser på døtrene.
-Vi skal ha lørdagsgodt, sier Mone, som har blitt hekta på twintipski og har kjørt slalom siden hun var 3 år. Søsteren Maud nikker.
-Ja, vi skal ha lørdagsgodt, sier hun.

The post Fjelldagligvarer appeared first on Haukelimagasinet.

-Hvis du spør meg, så kan eg ikkje fatte at nokon vil ha hytte oppe i dette snøkaoset her, sier brøytebilsjåfør Sigmund Kilen fra Høydalsmo i Telemark og kjører lastebilen ut av tunnelen og inn i det blåhvite snøkaoset.
Klokken har knapt passert barne-tv-tid og det som kunne se ut som en rolig kveld på brøytebilstasjonen har utviklet seg til noe helt annet. Det lukter kolonnekjøring og brøyting lang vei. Men aller først noen ord om brøytebilsjåførene på Haukeli. Etter at rallere og arbeidere hadde sprengt, slitt, gravd og boret seg frem gjennom fjell og stein og åpnet helårsveien over Haukelifjell i 1968 var det kanskje noen som trodde at det var det. Men fjellets lune vrede tar ikke hensyn til samferdselspolitikk og bilisters ønske om og komme fort frem.
For at transportårene mellom øst og vest skal fungere må slike karer som Sigmund Kilen være på jobb. Europavei er absolutt en slik åre og uansett hvor mange ganger Al Gore sier ”klimaforandringer” er det fortsatt steintøffe vintre på Haukelifjell.
-Og da nytter det ikke med SUV og dårlig tid, sier Sigmund.
For noen timer siden gikk trafikken som normalt og veibanen var som nyvasket asfalt: svart og isfri og ga gode kjøreforhold. Men værmeldingen slo til, og vel så det og nå står brøytemannskapet og vurderer om veien skal stenges fortløpende.

ICE ROAD TRUCKER: Sigmund Gunleik Kilen (61) har kjørt brøytebil siden 1984.

Og akkurat da det snøværet satte inn som verst låste den ene garasjeporten seg, Sigmund kjørte seg fast og køen i tunnelen økte på. Nå snør frontruta ned og vindusviskeren må renskes med ujevne mellomrom og det er kolonnekjøring i begge retninger. Men Sigmund lar seg ikke stresse.
Lastebilen glir mykt over den hvite veibanen og bare lyden av metall som skraper ned i asfalten kan høres. Lastebilen har 550 hester, har kjørt 51238 kilometer og er bare på det andre året. Sigmund har langt lengre fartstid. Han har kjørt brøytebil siden 1984 og har ikke tenkt å gi seg med det første.
-Jeg liker meg så godt at jeg vil være med en stund til, sier Sigmund.
I følge reglene kan det være hele 14 centimeter snø i veibanen før brøytebilene må ut på veien. Men så lenge får snøen aldri ligge på E134. Ved Sandalsflonatunellen er allerede en kolonne klar. 40 biler på en snor.

BRØYTEBILSJÅFØR: Sigmund Gunleik Kilen fra Høydalsmo har vært ute en vinternatt før, spesielt på Haukelifjell.

-Hver eneste fredag kommer det et helt lass med hyttefolk, forteller Sigmund og kikker ut av vinduene. Kolonnen venter et lite øyeblikk før Sigmund legger lastebilen i første gir og bilene føleger etter. Det er stille i bilen og veibanen lyser hvitt av de sterke lyktene fra kolonnen.
-Jeg tror ikke denne kolonnekjøringen varer lenge, sier Kilen og blir stille igjen. Hyttefolket står for en betydelig del av helgetrafikken over Haukeli og brøytemannskapet merker trafikken. Det gjør arbeidet til Mesta og Sigmund enda viktigere. Noen ganger blir folk stående i kø i tunnelen og venter på at været skal gi seg. Men akkurat den kvelden bøyer uværet av, kolonnekjøringen avvikles og hyttefolket rekker både Skavlan og lørdagspizza.
Ute i den kjølige vinterkvelden klarner det opp og brøytemannskapet kan nyte en kopp kaffe i fred. Enn så lenge.

Fakta om Haukelivegen

-Helårsveien sto ferdig i 1968 og åpnet en sentral ferdselsåre mellom øst og vest i Sør-Norge.
-Veien het først Riksvei 10, deretter E76, før den ble Riksvei 11. I 2000 fikk den igjen status som europavei og ble til E134.
-Selve fjellovergangen har fire tuneller: Austmannalia, 903 m. Svandalsflonatunnel, 1053 Haukelitunnelen, 5684 (høyeste punkt på strekningen, 1085 m.o.h) Vågslidtunnelen, 1647 m
-Høyeste punkt på strekningen(sidetrasé) er Dyrskar 1148 m.o.h
-Brøytemannskapet har to stasjoner. En på østsiden og en på vestsiden.

Kilde: Mesta, arkivverket, wikipedia.org, h-avis.no

The post Heltene i Telemark appeared first on Haukelimagasinet.

Anette Løndalen og Stine B. Vinje ved BI Bergen har studert reiselivsledelse. Spørreundersøkelsen omfattet over 300 personer, alle tidlige gjester ved Haukelifjell Booking. Tilbakemeldingene var overveldende; de fikk en svarprosent på rundt 40 %.
-Formålet med analysen var å få frem synspunkter fra de forskjellige gjestene, og få svar på hva som oppfattes positivt og eventuelt negativt ved destinasjonen, samt forslag til forbedringer. Vi øsnket også å vurdere markedet for økt besøk i ukedager, forteller Løndalen og Vinje. Målet var å bruke disse svarene slik at skisenteret kunne iverksette tiltak som bidrar til destinasjonens attraktivitet.
-Vi fikk mye positiv, nyttig og konstruktiv kritikk, som vil være til nyttig hjelp for Haukelifjell Skisenter sin videre strategi, forteller Løndalen og Vinje De gjorde vurderinger rundt markedet for en barneskiklubb, først og fremst for barn i 3-8 års alderen. En klubb som kan tilby ulike aktiviteter med hovedfokus på skileik og og være et midtuke opplegg for småbarnsfamilier. Det ble gitt bra tilbakemelding på dette og det kom flere goder ideer og aktivitetsforslag.
-Ski og snowboard instruksjon var selvfølgelig en aktivitet som gikk igjen, både for barn og voksne, og som det må satses mer på, for å skape et helhetsprodukt, sier Løndalen og Vinje. Under gjengis det noen av kommentarene fra undersøkelsen:
-Fantastiske omgivelser
-Sentral beliggenhet
-Gode snøforhold
-Fine og moderne leiligheter med ski inn-/ski out-muligheter
-God utvikling de siste årene
-Barnevennlig

For øvrig kom det bl.a. frem følgende oppfatninger:
Servicenivå hos betjeningen: 72% Meget Bra.
Barnevennlighet: 65% Meget Bra og Bra.
Standard på leilighetene: 79% Meget Bra.
Besøk ved Haukelifjell Skisenter ved en senere anledning: 81% Nokså stor.

The post Gode skussmål fra Haukelis gjester appeared first on Haukelimagasinet.

De be ste hvitevarene. Fjellbjørk, nuter, tinder, hytter, biler og Skaret, Pudderbakken, Hockeyløypa og trekktraseen blir dekket av et lydløst teppe av ferske hvitevarer. Like sikkert som Levi Henriksens poetiske snøsikkerhet om at snø vil falle over snø som har falt må Marit Hovden eller en annen preppemaskinfører ut å sørge for at løypene er klare for neste dag. Når skifolkets jubeldag er over våkner Haukelifjell skisenters preppemaskiner til live.

VARIERT TIL FJELLS. Marits arbeidsdag er akkurat så variert som fjellet selv. Den ene dagen er det som å kjøre en svær maskin inn i en enda større bomullsdott. Sikten er null og det eneste som hjelper er velutviklet retningssans og litt flaks. Den andre dagen skinner solen og Marit møter to skikjørere som så gjerne vil bli med til topps i preppemaskinen – og hun sier ja. På radioen spiller de kanskje Hellbillies og i hanskerommet har hun en pose drops eller kanskje M? Den tredje dagen sitter hun i heisbua og ser store og små, unge og gamle skikjørere som logger hundrevis av turer i trekket.

SISTE MANN. -Det hender jo at det kommer en vennegjeng og så står det en igjen, en som ikke har flere klipp. Det går ikke an å bare la han stå der, helt alene, sier Marit Hovden og dypper penselen forsiktig i litt av den brune malingen og stryker forsiktig. På rolige dager, slik som i dag, blir det rom for noen penselstrøk hist og her. Marit er nemlig kunstner og finner inspirasjon i all preppingen.
-Det er så mange fine former i snøen og naturopplevelsene er så mange. Selv om jeg er født og oppvokst ved fjellet slutter jeg aldri å la meg fascinere av variasjonene. Det er helt fantastisk, sier Marit.

PREPPEFEBER. Marit er en av Haukeliskisenters tre faste preppemaskinførere. Sommer og høst er viet vedlikehold av maskinparken, forefallende arbeid og forberedelser til vinteren. Men en preppemaskinfører uten snø under beltene er som en båt på land.
-Jeg synes det er vondt å parkere maskinen på våren, da er det alltid så fint vær og det er så deilig å være på fjellet, forteller Marit Hovden.
-På høsten kjenner jeg kriblingen etter å komme i gang, forteller hun. Marit har kjørt preppemaskin i seks år. Det første året var det «mest for moro», men så ble hun nesten hekta.
-Det er alltid godt å komme i gang og spesielt når det er litt spenning. Det er det nemlig nok av. I tett snødrev, flatt lys og full storm skal man ikke se bort i fra at Marit har hatt englevakt.
-Jeg har vært ganske nær stup og utforkjøringer, forteller hun og fortsetter,
-Men det må preppes, og når det snør som verst, gjerne flere døgn i strekk, må de bratteste og vanskeligste partiene av traseene vedlikeholdes.
-Hvis ikke kommer vi ikke frem med maskinen. Det er en evighetsjobb og mens jeg prepper den ene nedfarten snør den andre i gjen, sier Marit og ler.

Marit Hovden

The post Det hvite nattskiftet appeared first on Haukelimagasinet.

-Det er dette som er Vågslids forretningsidé, sier Halvor og retter på lua slik at den brune pannen synes, setter seg på snøskuteren og tar en bit kvikk-lunsj.

For kort tid siden lå det et tykt skylag over Vågslid som en bomullsdott og men nå driver skylaget bort og den vesle fjellbygda bader i sollys og påskeaktig skistemning. Det gnistrer i snøen og summlyden fra den gamle pomaheisen kan såvidt høres. Der Store Nup vanligvis kan skimtes i horisonten er det nå en vegg av skyer. Men i Vågslid skinner altså solen.
-Ser du det, sier Halvor og smiler.
-Dette er Vågslid-håla, sier han, den blå åpningen i skyene, som slipper sola fram. Det kan ligge tette skyer i nord, sør, øst og vest, men over Vågslid er det ofte blå himmel. For en time siden preppet han pudderbakken. For en halvtime siden satt han i billettluka og solgte heiskort og om en stund skal han holde visning i en av de siste ledige leilighetene i Råsali og Råsehallet. Halvor Vinje er mannen som vendte nesen hjemover, utviklet hyttefelt, kjøpte skianlegget og som nå er med og bygger opp Haukelifjell som destinasjon. Snøkrystall på snøkrystall. Han er over alt. Og han liker det.

NYE VÅGSLID. De siste årene har nemlig den lille bygda Vågslid våknet opp, og nye hytter, leilighetskomplekser, servicebygg, skiløyper, utvidet butikk på Arbuvollen og skitrekk har dukket opp. Folk som tidligere suste forbi på E134 og ante fred og ingen fare ser nå lys fra over tusen hytter. Folk snakker om solhullet Vågslid, om østlandsklima og de sikre, hvite vintrene. De snakker om det nye Vågslid. I bresjen står Halvor Vinje, en elektroingeniør med idealisme og forkjærlighet for hjembygda si – ispedd litt forretningsteft.

FRA BYGDA. -Jeg vokste opp her i Vågslid, forteller Halvor. Etter endt ungdomskole valgte han elektrikerfaget, ble senere elektroingeniør og begynte i ABB, hvor han ble 25 år.

-Det ble mye reising og etterhvert følte jeg meg litt utbrent. Jeg ville ha en jobb som passet familielivet bedre, forteller Halvor.
I 2002 bestemte Halvor seg for å starte utviklingen av noe av området han hadde overtatt av sin far. Til nå hadde Vågslid fungert som et fristed, der han koblet vekk jobb og nøt fjellet.
-Når jeg begynte på dette prosjektet ble det bare enda mer jobb, sier han og ler.
Bak ryggen til Halvor ligger Vågslid og bader i sol og idyll. Noen familier passerer i langrennsporet og jubelbrøl i alpinbakken vitner om mestring og skiglede. Bak suksessen ligger det mye hardt arbeid.

EN PLAN. Prosjektet med tomteutvikling utvidet seg raskt til destinasjonsutvikling. Men var det planen?
-Nei, planen var ikke å kjøpe alpinsenteret, det var et innfall og bakgrunnen var et sterkt ønske om å utvikle destinasjonen.
I første omgang hadde Vinje flere andre samarbeidspartnere, men etterhvert ble Halvor stående igjen.
-Det utviklet seg raskt til en idealistisk satsing. Jeg har brukt alt av midler som jeg har tjent på hytteområder til utvikling av anlegget, og mye i tillegg til det.
Nye heiser, Tyrvelidhallen, kunstsnøanlegg, preppemaskiner – prosjektene har stått i kø. Mest oppmerksomhet fikk Halvor da planen om tunneler opp til Råsehallet og Råsali ble lansert.
-Disse to områdene er utrolige flotte, men jeg ville ikke berøre det allsidige alpinområdet. Derfor måtte vi gå under jorda. Reaksjonene var mildt sagt sprikende.
-Enkelte stemplet meg som en halvgal og noen hytteeiere var kritiske, men planene ble godkjent og nå har vi to flotte leilighetstun til glede for både de som eier og leier, sier Halvor.
-Nå er det mange som verdsetter at ting skjer. Det er ikke mulig å drive et moderne skianlegg uten å ha tilgang på varme gjestesenger. Selvsagt finnes det hyttefolk, som kjøpte hytte for 30 år siden og som ikke vil at noe skal endres.

IKKE HEMSEDAL. Bak utbyggingsplaner og visjoner ligger nemlig fundamentet: følelsene for Vågslid.
-Vi skal ikke bli et «mini-Hemsedal». Vi skal bevare den gode sjarmen i fjellbygda Vågslid og dyrke de kvalitetene som dette stedet har. Snøsikkerhet, stabilt klima og familievennlighet. Vi trenger litt bedre infrastruktur, men det kommer, sier Halvor og tar bort solbrillene.
-For meg handler det om å skape noe i hjembygda, noe som genererer arbeidsplasser og et levende samfunn. Flere unge mennesker bosetter seg her nå, ting skjer, sier Halvor og blir stille et lite øyeblikk.
-Vågslid er en uslepen diamant. Jeg mener at potensialet er stort. Bare se på hva som har skjedd de siste årene, sier Halvor.

ALENE. Noen ganger ser Halvor sitt snitt til å stryke til fjells, sammen med kona og den irske setteren.
-Det skjer dessverre litt for sjeldent. Det er deilig å komme seg ut og traske avgårde i fjellet. Jeg går gjerne utenfor løypene forbi Simlesjåen eller Nupsfonn.
Og Halvor har en liten suksessoppskrift på de beste skiopplevelsene.
-Vinteren er ikke slutt etter påske. I mai og juni kan du få fantastiske skiopplevelser her oppe. Lange dager, godt vær og du kan gå hvor som helst, forteller Halvor entusiastisk. Men selv om rekreasjonsturene blir relativt sjelden kost i løpet av de hektiske vintermånedene er det ikke tvil om at Halvor får se mye skiglede i løpet av en vinter.
-Det er noe av de fineste med jobben min. Jeg møter alt fra barn til godt voksne kvinner og menn som lyser av skiglede. Noen har kjørt fjørlett pudder, andre har gått en fantastisk tur. De kommer innom puben eller heiskortbua og forteller om opplevelsene sine. Det er utrolig moro å få disse tilbakemeldingene.

ROGALANDSVENN. Men den som spådde at Haukelifjell skulle befolkes av kun telemarkinger og folk fra Østlandet fikk seg nok en nesestyver da veien over Haukelifjell ble helårsvei. Rogalendinger generelt og haugalendinger spesielt ble fort gjestegruppe nummer en.
-Jeg synes vestlendinger er umåtelig trivelige mennesker. Det fine med fjellet er at folk kommer hit for å kose seg, for å nyte fritid og natur. De legger stress og mas fra seg hjemme, sier Halvor.
Solen skinner fortsatt og nå kan Store Nups svarte vegg ses og til og med Sandfloeggi kan skimtes langt der bak. Lyden av ski som skrenser i den myke snøen kan høres mellom lystig prat og latter. Folk koser seg.
Halvor smiler.
-Derfor er det alltid god stemning til fjells, sier Halvor og starter skuteren igjen.

HALVOR VINJE (55)

FAVORITTFJELL:
Skåfonn/Simlesjåen/Langesæområdet og Nupsfonn, selvsagt

SIVIL STATUS:
Gift, tre voksne barn og en irsk setter

LESER:
Det blir det ikke særlig mye tid til bøker, men får med meg overskriftene i Dagens Næringsliv, Varden og Haugesund Avis

KJØRER:
Landrover varebil

MEST STOLT AV:
At Vågslid er et sted som folk kommer tilbake til

HVIS JEG HADDE HATT MER TID SKULLE JEG:
Gått flere turer i fjellet og hatt mer tid til reinsdyrjakt.

SKULLE BLI SOM 13-ÅRING:
Elektroingeniør

«Og derfor til fjells
vil eg draga som døl,
og kjenningar finna
og gløyme meg sjølv.»

Fra «Ferdaminne» av Aasmund Olavsson Vinje

The post Alvor med halvor appeared first on Haukelimagasinet.