15/11/2010

Heltene i Telemark

E134 over Haukelifjell er en av Europas hardeste fjelloverganger, men også en av landets mest trafikkerte. Brøytebilsjåfør Sigmund Kilen jobber for at den er mest mulig åpen.

TEKST: Alexander Urrang Hauge
FOTO: Lars Myhren Holand

-Hvis du spør meg, så kan eg ikkje fatte at nokon vil ha hytte oppe i dette snøkaoset her, sier brøytebilsjåfør Sigmund Kilen fra Høydalsmo i Telemark og kjører lastebilen ut av tunnelen og inn i det blåhvite snøkaoset.
Klokken har knapt passert barne-tv-tid og det som kunne se ut som en rolig kveld på brøytebilstasjonen har utviklet seg til noe helt annet. Det lukter kolonnekjøring og brøyting lang vei. Men aller først noen ord om brøytebilsjåførene på Haukeli. Etter at rallere og arbeidere hadde sprengt, slitt, gravd og boret seg frem gjennom fjell og stein og åpnet helårsveien over Haukelifjell i 1968 var det kanskje noen som trodde at det var det. Men fjellets lune vrede tar ikke hensyn til samferdselspolitikk og bilisters ønske om og komme fort frem.
For at transportårene mellom øst og vest skal fungere må slike karer som Sigmund Kilen være på jobb. Europavei er absolutt en slik åre og uansett hvor mange ganger Al Gore sier ”klimaforandringer” er det fortsatt steintøffe vintre på Haukelifjell.
-Og da nytter det ikke med SUV og dårlig tid, sier Sigmund.
For noen timer siden gikk trafikken som normalt og veibanen var som nyvasket asfalt: svart og isfri og ga gode kjøreforhold. Men værmeldingen slo til, og vel så det og nå står brøytemannskapet og vurderer om veien skal stenges fortløpende.

Og akkurat da det snøværet satte inn som verst låste den ene garasjeporten seg, Sigmund kjørte seg fast og køen i tunnelen økte på. Nå snør frontruta ned og vindusviskeren må renskes med ujevne mellomrom og det er kolonnekjøring i begge retninger. Men Sigmund lar seg ikke stresse.
Lastebilen glir mykt over den hvite veibanen og bare lyden av metall som skraper ned i asfalten kan høres. Lastebilen har 550 hester, har kjørt 51238 kilometer og er bare på det andre året. Sigmund har langt lengre fartstid. Han har kjørt brøytebil siden 1984 og har ikke tenkt å gi seg med det første.
-Jeg liker meg så godt at jeg vil være med en stund til, sier Sigmund.
I følge reglene kan det være hele 14 centimeter snø i veibanen før brøytebilene må ut på veien. Men så lenge får snøen aldri ligge på E134. Ved Sandalsflonatunellen er allerede en kolonne klar. 40 biler på en snor.

-Hver eneste fredag kommer det et helt lass med hyttefolk, forteller Sigmund og kikker ut av vinduene. Kolonnen venter et lite øyeblikk før Sigmund legger lastebilen i første gir og bilene føleger etter. Det er stille i bilen og veibanen lyser hvitt av de sterke lyktene fra kolonnen.
-Jeg tror ikke denne kolonnekjøringen varer lenge, sier Kilen og blir stille igjen. Hyttefolket står for en betydelig del av helgetrafikken over Haukeli og brøytemannskapet merker trafikken. Det gjør arbeidet til Mesta og Sigmund enda viktigere. Noen ganger blir folk stående i kø i tunnelen og venter på at været skal gi seg. Men akkurat den kvelden bøyer uværet av, kolonnekjøringen avvikles og hyttefolket rekker både Skavlan og lørdagspizza.
Ute i den kjølige vinterkvelden klarner det opp og brøytemannskapet kan nyte en kopp kaffe i fred. Enn så lenge.

Fakta om Haukelivegen

-Helårsveien sto ferdig i 1968 og åpnet en sentral ferdselsåre mellom øst og vest i Sør-Norge.
-Veien het først Riksvei 10, deretter E76, før den ble Riksvei 11. I 2000 fikk den igjen status som europavei og ble til E134.
-Selve fjellovergangen har fire tuneller: Austmannalia, 903 m. Svandalsflonatunnel, 1053 Haukelitunnelen, 5684 (høyeste punkt på strekningen, 1085 m.o.h) Vågslidtunnelen, 1647 m
-Høyeste punkt på strekningen(sidetrasé) er Dyrskar 1148 m.o.h
-Brøytemannskapet har to stasjoner. En på østsiden og en på vestsiden.

Kilde: Mesta, arkivverket, wikipedia.org, h-avis.no

Stikkord: brøytebil, haukelifjell, Sigmund Kilen