15/11/2010

Det hvite nattskiftet

Den siste skiløperen forlater bakken etter en lang og deilig skidag. Nå laver snøen ned over Haukelifjell skisenter. I løpet av dagen har det kommet mer og mer snø og værmeldingen viser at nedbøren skal fortsette.

TEKST: Alexander Urrang Hauge
FOTO: Lars Myhren Holand

De be ste hvitevarene. Fjellbjørk, nuter, tinder, hytter, biler og Skaret, Pudderbakken, Hockeyløypa og trekktraseen blir dekket av et lydløst teppe av ferske hvitevarer. Like sikkert som Levi Henriksens poetiske snøsikkerhet om at snø vil falle over snø som har falt må Marit Hovden eller en annen preppemaskinfører ut å sørge for at løypene er klare for neste dag. Når skifolkets jubeldag er over våkner Haukelifjell skisenters preppemaskiner til live.

VARIERT TIL FJELLS. Marits arbeidsdag er akkurat så variert som fjellet selv. Den ene dagen er det som å kjøre en svær maskin inn i en enda større bomullsdott. Sikten er null og det eneste som hjelper er velutviklet retningssans og litt flaks. Den andre dagen skinner solen og Marit møter to skikjørere som så gjerne vil bli med til topps i preppemaskinen – og hun sier ja. På radioen spiller de kanskje Hellbillies og i hanskerommet har hun en pose drops eller kanskje M? Den tredje dagen sitter hun i heisbua og ser store og små, unge og gamle skikjørere som logger hundrevis av turer i trekket.

SISTE MANN. -Det hender jo at det kommer en vennegjeng og så står det en igjen, en som ikke har flere klipp. Det går ikke an å bare la han stå der, helt alene, sier Marit Hovden og dypper penselen forsiktig i litt av den brune malingen og stryker forsiktig. På rolige dager, slik som i dag, blir det rom for noen penselstrøk hist og her. Marit er nemlig kunstner og finner inspirasjon i all preppingen.
-Det er så mange fine former i snøen og naturopplevelsene er så mange. Selv om jeg er født og oppvokst ved fjellet slutter jeg aldri å la meg fascinere av variasjonene. Det er helt fantastisk, sier Marit.

PREPPEFEBER. Marit er en av Haukeliskisenters tre faste preppemaskinførere. Sommer og høst er viet vedlikehold av maskinparken, forefallende arbeid og forberedelser til vinteren. Men en preppemaskinfører uten snø under beltene er som en båt på land.
-Jeg synes det er vondt å parkere maskinen på våren, da er det alltid så fint vær og det er så deilig å være på fjellet, forteller Marit Hovden.
-På høsten kjenner jeg kriblingen etter å komme i gang, forteller hun. Marit har kjørt preppemaskin i seks år. Det første året var det «mest for moro», men så ble hun nesten hekta.
-Det er alltid godt å komme i gang og spesielt når det er litt spenning. Det er det nemlig nok av. I tett snødrev, flatt lys og full storm skal man ikke se bort i fra at Marit har hatt englevakt.
-Jeg har vært ganske nær stup og utforkjøringer, forteller hun og fortsetter,
-Men det må preppes, og når det snør som verst, gjerne flere døgn i strekk, må de bratteste og vanskeligste partiene av traseene vedlikeholdes.
-Hvis ikke kommer vi ikke frem med maskinen. Det er en evighetsjobb og mens jeg prepper den ene nedfarten snør den andre i gjen, sier Marit og ler.

Stikkord: Marit Hovden, prepping