Film av Oddvar Aursland

The post Haukelifjell 8. desember 2012 appeared first on Haukelimagasinet.

Da Tor Arne Hansen og Ingrid Sølvberg skulle bygge hytte ville de ha plass til både familie, skiglede, venner, fuglehund og ikke minst – hyttekosen.De fikk kinderegg-ønsket oppfylt på Listøyl .

-Vi er begge vokst opp med nærhet til fjell, Mark og natur og å oppleve snø og vinter, forteller Ingrid Sølvberg, kikker på sin mann Tor Arne Hansen og går innover hyttegangen på ullsokkene.
Han er fra Harstad. Hun er fra Trondheim. Sammen har de funnet en fin tilværelse i Sandnes med jobber i oljerelatert virksomhet. Det er en episk dag i fjellet. Det som begynte med tunge skyer og litt vind har forandret seg til den Vågslid-karakteristiske solhåla i skydekket.
Nå bader fjellet i mykt, gult sollys og cirka 20 centimeter fristende løssnø. Her, nesten øverst på høydedraget som er døpt Listøyl, ligger hytta smart plassert i terrenget. Mens andre hyttebyggere sverger til små Soria Moria-slott er Ingrid og Tor Arnes hytte kompakt og enkel, med store vindusflater og praktiske løsninger.

FRA TOMT TIL DRØM. Med barna Stian(14) og Hedda (12) pluss den spreke fuglehunden Tina (3) – og egne skiinteresser er hytta både godt brukt og høyt elsket. Men egentlig var det tilfeldig at familien havnet akkurat her.

-Jeg var med en kompis på tur. Vi dro til Gaustadtoppen, men på veien stoppet vi for å sjekke ut Haukeli. Vi hadde lest om Haukeli i Stavanger Aftenblad.
Det var egentlig kompisen som var mest interessert, men etter halvannen måned var tomtekjøpet unnagjort – av Tor Arne og Ingrid. Så meldte det store luksusspørsmålet seg – hvilken hytte skulle familien bygge?
-Vi visste at vi ville ha en sosial hytte, vi ville ha det åpent og vi ville ha store vinduer slik at vi fikk denne flotte utsikten inn, sier Ingrid og peker ut vinduene der man kan se Simlesjåen og det rullende fjellandskapet i minusgrader og syltynn dis, som viker for solen.

1. ARVEGODS: Familien har prioritert å ta vare på ting de har arvet
2. ELG i SOLNEDGANG: Små detaljer og magisk utsikt gir familiehytta en fin helhet
3. UTSIKT til pudderparadis: Tor Arne og familien har bakken bak hytta
4. STERK RAMME: Sibirsk lerk og karmer av aluminium gir varighet
5. ET GODT HUNDELIV: Gordonsetteren Tina nyter fjellet.
6. BLÅFJELL: Når kvelden senker seg er det godt å komme inn.

-Vi er nok ikke så veldig bonderomantiske av oss, sier Tor Arne med et smil.
-Vi er sosiale og ganske glad i besøk, sier Ingrid. Og ler.

I 2006 sto hytta ferdig og siden den gang har familien logget mange minnerike fjellopplevelser. Nå er hytta en viktig del av familiesamholdet.
Hytta er ganske liten, hva antall kvadratmeter gjelder. Men arealet er godt utnyttet. Rommet under hemstrappen har blitt skap og hundebur, med skreddersydd aluminiumsdør. De lyse veggene er kledd med panel av osp.

GODT UTNYTTET. -Når det er såpass begrenset areal handler det om gode og praktiske løsninger.
Vi har ikke bare gått inn på en designmøbelbutikk og kjøpt alt på en gang, sier Ingrid.
Stuen er utstyrt med salongbord og stoler fra Ingrids bestemødre. Stolene har de trukket om og på veggene henger farmors vevde tepper. Spisebord og stoler er fra Ingrids tante og onkel.
-Det viktigste for oss var å få hytta i bruk. Så tok vi resten litt etter litt. En hylle her, en stol der og vaskemaskin, forteller Tor Arne. På utsiden er hytta kledd med sibirsk lerk og innfelte vinduskarmer.
Verken inne eller ute er listverk brukt. Dyktige snekkere fra Suldal har levert godt håndverk og nå har vær og vind farget hytta slik at den glir fint inn i fjellheimen. Ingrid forteller at hun setter stor pris på nærheten. Fra øverste skiheis kan man enkelt renne bort til hytta. Vil man velge fjellski eller langrennski kan også hytta være et naturlig utgangspunkt.

ENDELØS SESONG. Familien bruker hytta så mye som mulig og som gjennomsnittsnordmenn flest er taco og Nytt på Nytt alltid fredagskveldens høydepunkt. Men helst trygt og godt installert i sofaen på Vågslid.
-Vi bruker nok hytta mest fra november/desember til mai, forteller paret.
Nå har vi gått til anskaffelse av egen kano, og fiske og fangst ambisjonene ligger på indianernivå.
-Det er nok litt vrient å sette garn fra en kano, men med litt øvelse så, smiler Tor Arne fornøyd.
Nå er himmelen nesten helt blå og det kribler i ivrige skikropper.
På tide å komme seg ut.

The post Den sosiale hyttedrømmen appeared first on Haukelimagasinet.

Denne vinter en skal du kose deg så mye inne at du vil være ekstra mye ute. Avtale?

VÅGSLID/RÅSEHALLET: Det snør og blåser ute og det er rim på ruta. Klokka er 19:55 og kveldskjøringen er snart slutt, men hva gjør vel det? Inne knitrer det i peisen, det er det varmt, godt og noen har laget middag. For noen timer siden var det vanlig jobbfredag, vinlotteri og NRKs gullrekka blinket i det fjerne. Turplanleggingen begynte på Haukelifjell.com. Spørsmålene mellom venner haglet på sms og facebook:

«Hvor mange er vi, hvor lenge skal vi bli, er det Ski in-ski-out og finnes det ved og sengetøy?»

Og plutselig, som om det var et under, så er alle enige. Glem bylørdag og fornuftige gjøremål i heimen som lukter grønnsåpe og snusfornuft. Nå skal dere bade ansiktet i høyfjell og avkobling.

Operasjon skitur

Glem sovepose, telt, lakenpose og varmeflasker. I leiligheten er det både dyner, sengetøy hvis du vil, varmekabler, vedovn og parkering i garasje. Len deg tilbake i bilen og sus avgårde. Det er lov å kjøpe en pølse på Knapphus, det er lov å drikke cola fra flaska. Det er helg nå – og du skal på tur med venner, kjæreste, familie, bekjente, bestevenner og venners venner. Fortell en anekdote om Rullestadjuvet eller diskuter fordelene med forhjulstrekk. Spill gjerne Led Zeppelins «Whole lotta love» høyt. Hvis barna sovner, la dem sove.

Kos i høyden

Kvelden kommer fort til fjells. Frisk luft i lungene og roser i kinnene, og vips – du er stuptrøtt selv om midnatt fortsatt er langt unna. Du sovner under dyna, mens snøen ligger klar ute. Du drømmer om høydekoter, usporet snø. Du dobbeltdanser deg over de store, hvite flatene. Du våkner til lyset fra snøen, sola og dagen. Uthvilt, frokost – sulten og glad.

Værmeldingen ser slett ikke verst ut for søndagen. Langs hytteveggen står skiene på rekke og rad. Alt du skal gjøre er å spenne på deg ski og staver. Kroppen forstår resten.

Det er nå det begynner. Det er nå kos i høyden blir til virkelighet.

The post Hyttekosens kunst appeared first on Haukelimagasinet.

Vi nærmer oss altså 50-årsdagen for åpningen av helårsvegen over Haukelifjell. Samfunnet har endret seg sterkt i løpet av det halve århundret som snart er gått. Bilene er større og raskere. Moderne vogntog og semitrailere har overtatt for tidligere tiders lastebiler. Transporten av både varer og tjenester er mangedoblet. Derfor er også behovet for standardheving på vegen så stort. Derfor er også kommuner og fylkeskommuner langs vegen så tydelige i sitt krav om store investeringer på E134.

Det har skjedd mye bra på E134 de siste årene. Vegen langs Åkrafjorden og opp gjennom Rullestadjuvet var tidligere enhver bilists mareritt. I dag kjører vi trygt og godt på moderne veg i dette området. Det samme har skjedd på østsiden. Fra Kongsberg mot Drammen er standarden blitt hevet og vegen modernisert, men der er trafikken nå så stor at vi om ikke lenge vil trenge firefelts veg for å ta unna for trafikken.

Da Stortinget sist behandlet Nasjonal Transportplan (NTP) våren 2009, fikk vi gjennomslag for tre svært viktige prosjekter på E134. Det skal bygges helt ny og moderne veg gjennom Kongsberg by, slik at trafikken ikke lenger skal måtte snegle seg gjennom trange bygater med fartsgrense 40 km/t og fartsdumper. Mellom Gvammen i Hjartdal og Århus i Flatdal i Seljord skal det bygges ny tunnel, slik at vi for fremtiden slipper å kjøre de smale og trafikkfarlige Nutheimskleivene. I vest skal det bygges ny tunnel og veg i Stordalen i Etne. Den nye vegen der vil erstatte den aller dårligste delen av E134.

Det var mange som i høst jublet over at de tre nevnte prosjektene er kommet med i regjeringens forslag til statsbudsjett. Det betyr at byggingen endelig kan starte, og det betyr at vi kan håpe at nye prosjekter kan komme med når Stortinget igjen skal behandle Nasjonal Transportplan våren 2013.

Fylkene Telemark, Hordaland og Rogaland har samlet seg om et viktig felles krav om at det store vegprosjektet mellom Seljestad og Vågsli til 5,3 milliarder kroner får byggestart i 2015 og blir ferdigstilt i 2023. Prosjektet inneholder ny tunnel fra Seljestad til Røldal, ny tunnel fra Røldal til Ulevå, ny tunnel bak Haukeliseter og ny Vågslitunnel, samt helt ny veg på fjellet. Prosjektet vil gjøre vegen tilnærmet 100% vintersikker for store kjøretøyer, redusere reisetiden med 25 minutt og drivstofforbruket med 50% på strekningen.

Det er en hel landsdel som nå står samlet bak kravet om en tidsmessig E134. Vi opplever at forståelsen også er til stede for dette kravet sentralt. Derfor venter vi i optimistisk spenning på Stortingets vedtak til våren. Haukelivegen er og blir den viktigste forbindelsen mellom Østlandet og Vestlandet over fjellet, og få norske veger har slik betydning for næringslivet som nettopp den!

Petter Steen jr er ordfører I Haugesund kommune og styreleder i AS Haukelivegen

The post Vegen som binder oss sammen appeared first on Haukelimagasinet.

E134 utgjer i praksis grensa mellom to vide og særmerkte fjellheimar: Hardangervidda i nord og Setesdalsheiane og Ryfylkeheiane i sør. På Hardangervidda er landets største nasjonalpark, med ein vesentleg del i Vinje kommune. På Setesdal vesthei er det oppretta eit landskapsvernområde som grensar inn mot kommunen vår i sørvest. Vinje har status som nasjonalparkkommune, og me er sjølvsagt stolte av at samfunnet gjennom sine vernevedtak vil hjelpe til med å taka vare på denne eineståande naturen for framtidige generasjonar.

I dette vakre og spennande fjellandskapet har to artar levd saman sidan dei vandra inn frå sør etter siste istida, for nærare 9000 år sidan: reinen og mennesket.
– Sjølvsagt andre òg, men villreinen var sjølve livsgrunnlaget for ein opphavleg nomadisk busetnad som stadig blei meir bufast i bygdene kring fjellet. Over alt er det fangstanlegg i form av dyregraver og bogastille, og ei lang rekkje stadnamn fortel sitt: Reinekvommi og Reinevòdi, Simletind og Simlefonni, Kreklingedyrskar, Dyredokk og Middyrrustine, for å nemne nokre rundt om i Haukelifjell. At villreinen gjerne berre blei kalla «dyr», syner kor viktig han var for livberginga.

Det er han ikkje lenger, men den årlege jakta er i dag ein kontrollert og systematisk måte å forvalte villreinstamma på. Dessutan er jakta kjelde til gilde naturopplevingar og spennande friluftsliv, og fører vidare den lange veidetradisjonen inn i vår tid. Også for dei som går utan skytevåpen i fjellet er det ei spesiell oppleving å møte rein, sommar som vinter.

Men villreinen er ikkje lenger berre i fjellet, han er òg i politikken. I 2007 tok miljøverndepartementet initiativ til å opprette ni sentrale villreinområde i Sør-Noreg, gjennom like mange regionale planar (styrde av fylkeskommunane). Denne planlegginga hadde to føremål: dels å sikre leveområda for villreinen i ei tid då mange ulike bruksinteresser gjer seg gjeldande i fjellet, og dels å gjeva bygdesamfunna rundt fjellet høve til å utvikle seg.

I Vinje er det no to slike planar, som båe omfattar randområda mellom dei nemnde verneområda og bygdene. Vågsli er nærast klemt inne mellom den såkalla Heiplanen i sør og Hardangerviddaplanen i nord. På den eine sida kan denne posisjonen seiast å vera eit uttrykk for verdien i landskapet i kring bygda og hyttefelta; på den andre sida reiser han spørsmål som gjeld den framtidige næringsutviklinga. Kor langt kan reiselivssatsinga gå utan at ho kjem i konflikt med det som styresmaktene definerer som villreininteresser? Kva med skiheisar, løyper og turvegar? Det er alt blitt eit tema om DNT-hytta Hellevassbu bør stengjast, fordi ferdsla att og fram til Haukeliseter kan vera sterkt medverkande til at det er mykje mindre rein i dette område enn før.

Kjernen i saka er at både reinen og bygdefolket er sårbare artar i fjellregionen. Bruken av fjellet har endra seg vesentleg berre dei siste femti åra, men framleis er denne bruken ein viktig del av næringsgrunnlaget for bygdene. På den eine eller andre måten er det naturen me lever av.

Er det opp til oss, skal hopehavet mellom mennesket og villreinen i Vinje gjerne vara i 9000 nye år; men dersom folket ikkje skal bli borte frå fjellbygdene alt i vår tid, må det førast ein politikk som tek omsyn til næringsgrunnlaget for båe partar. Dei regionale planane (som har ein monaleg stuttare tidshorisont) må derfor opne både for vern og berekraftig bruk.

I eit endå stuttare perspektiv vil eg ønskje alle brukarane av Haukelifjell ein fin vinter, med gilde og varsame turar inn i villreinens rike!

The post Natur, kultur og politikk i Haukelifjell appeared first on Haukelimagasinet.

Den 1,3 kilometer lange rundturen passar like perfekt om du treng ein strekk på beina etter timar i bil – eller om du pakkar sekken og tek med heile familien på dagstur. I lett høgfjellsterreng går turvegen vakkert gjennom lun fjellbjørkeskog, langs skummande elveløp og forbi blenkjande fjellvatn.

Rundturen byrjar ved Arbuvollen fjellbutikk. Langs vegen finn du både utsiktspunkt, grillplass og fiskeplass. Dette er ein turveg tilpassa dei aller fleste. Her kan småbarnsfamilien ta med minsten i barnevogna og rullestolbrukarane lettvint kome seg fram til både fiskeplass, utsiktspunkt og grillplass.
- Strekninga for rullestol går på asfalt og grus, og har ein stigning på 1:33 over 500 meter, fortel Guro Lien som er ansvarleg for gjennomføringa av turvegen. Lien er leiar i prosjektet «Vidda Vinn», som er eit samarbeid mellom Vinje og Tinn nasjonalparkkommunar. Deira hovudmål er å setje Hardangervidda nasjonalpark på kartet; på ein slik måte at både villrein, grunneigarar og reiseliv rundt vidda – ja, nettopp, vinn.
Sjølv om turvegen no er ferdigstilt, skal prosjektet vidareutviklast med informasjons-, aktivitets- og opplevingstiltak i samband med vegen – tiltak som særskilt skal bli retta mot born.

TURVEG FOR ALLE. Saman med dotter og småbarnsmor Gyri Midtveit, testa 72 år gamle Margit Midtveit den nye vegen. Grunna sjukdomen multippel sklerose har ho mått nytte rullestol i omlag 22 år. I ein slik situasjon er det særskilt utfordrande å kome seg ut i terrenget, derfor betyr ein slik veg som dette mykje
for Margit.

- Kva synest du så om den nye turvegen i Vågslid?
- Veldig fin, seier Margit, – mogeleg at det blei litt tungt for den som skuva meg opp bakken, men eg syns det var ein flott veg.
Margit samlar energi av fjelluft og duftane i naturen. Bålkos i lag med familie og vener er høgt prioritert. Heilt frå barnsbein av har ho vore mykje ut i naturen, og vil at rullestolen skal begrense henne minst mogeleg.
- Med ein slik tilrettelagt veg kjem også rullestolbrukarar seg rundt og kan plukke bær, blomar – ja, nyte naturen mest som funksjonsfriske, seier Margit.
- Kva betyr naturen for deg?

- Mykje! Eg får mykje energi av å kjenne frisk luft, duftar i naturen og dele opplevingar med familie og vener. Eg skulle også gjerne vore på moltetur – akkurat det saknar eg. Men det har hendt eg har plukka litt ved å krabbe rundt i myra. Litt strevsamt, men god trim, avsluttar Margit smilande.

LETT TILKOME. Turvegen ligg lettvint til nær E 134. Om du kjem frå Haukeli sentrum fyljer du E134 vestover. Etter cirka 16 km, tek du av til venstre ved Arbuvollen fjellbutikk, som ligg like før Haukelifjell skisenter. Her finn du stor parkeringsplass, sesongopen daglegvarebutikk og toalett.
Turvegen byrjar til venstre for parkeringsplassen og går nedover bjørkeskogen.
- Kjem du med rullestol, går du motsett veg; følg asfaltvegen til høgre for fjellbutikken og ned til Arbuvatnet, seier Guro Lien, som vonar at vegen vil bli nytta mykje og av mange framover.

The post Vidda vinn på Haukelifjell appeared first on Haukelimagasinet.

Nils Rune Elshaug

Resepsjonen, fra Haukeli

Hva består din arbeidsdag av?
Alt innenfor skiutleie og heiskort – samt svare på alle mulige spørsmål fra skigjestene.

Er det noen aldersgrupper som stikker seg ut?
Nei, egentlig ikke. Folk i alle aldre og fra hele landet kommer hit for å stå i bakken.

Hvor lenge har du jobbet her?
Siden 2004, og jeg gir meg ikke enda!

Hender det du tar turen ut i løypa selv?
Nei, det er blitt en stund siden, gitt!
 
 
 

Svein Ole Apold

Trekkoperatør, fra Haukeli

Hva gjør du i løpet av en arbeidsdag?
Hovedsakelig holder jeg kontroll på av- og påstigninger, lager hopp og preparerer.

Har du jobbet her lenge?
7-8 år, vil jeg tro.

Hva går det mest tid til?
Det er vel her i heisbua. Mange trenger hjelp, også er det min oppgave å si ifra om feilbruk.

Feilbruk?
Ja. Folk som kjører sikk-sakk, slipper kroken for seint eller kjører alene. Vi ber folk om å stå to og to, med tanke på kødannelser.

Har du en oppfordring å komme med?
Vis hensyn!
 
 
 

Trude Botn og Liv Underdal

Kjøkkenet i varmestua

Her går det unna?
Ja, det går i ett, men det er ingen problem med et ‘dream team’ som dette!

Hvorfor jobber dere her?
Det er frivillighetsarbeid, og vi gjør det fordi det er gøy og sosialt.

Hvorfor er det gøy?
Du vet hvordan det er; når fjellfolk får mat blir de glade, og det smitter.
 
 
 

Stian Pedersen 0g Håkon Åsheim

Skiutleie, fra Haukeli

Hva er grunnen til at dere ønsket å jobbe akkurat her?
Det er jo Haukeli. Det er kult å jobbe her, og vi treffer mye folk.

Jobber dere mye?
Ja, vi er her gjennom hele sesongen.

Hva gjør dere?
Vi betjener folk som ønsker å leie ski og snowboard, også har vi ansvaret for barnebakken.

Hva leier folk mest av?
Det går mest i ski, men det er ingen tvil om at også snowboard er populært.

Er det travelt?
I ferier og helger er det jo det. Det kan bli nokså hektisk.

The post Fjellfolk for deg appeared first on Haukelimagasinet.

PÅSKA 2012
- Hallo!
- Hei!
- Står til?
Esteban står ved Vågslidheisen i Haukelifjell skisenter. Sola blenkjer i dei kvite skibakkane. Han skjemtar og ler, er på hels og småpratar med alle som fer forbi for ein ny heistur til dei kvite toppane.

- Det er veldig mange som har hytter her på Haukelifjell. Eg har møtt gjestene kvar helg gjennom heile sesongen – dei kjenner meg no, smiler han og tek av seg dei mørke solbrillene. Solskiljet kring augo avslører eit aktivt friluftsliv.

SPENNANDE TID:
Costaricanaren har jobba med sesongarbeid i Noreg i tri år – ski på vinteren og rafting om sommaren.

Korleis fann han så vegen til hit Haukelifjell?

- Etter to sesongar på Vinstrafjellet, trong eg miljøforandring. Eg tok kontakt med Halvor Vinje, og vips, her var eg, smiler Esteban.

Som 17-åring blei Esteban profesjonell fotballspelar i Costa Rica. Då han var 21 år måtte han gje opp karriera grunna kneskade.

- Så då kunne eg jo like godt byrje med ekstremsport og halde fram med å skade kroppen min då veit du, ler han.

Esteban er djupt fascinert av naturen på Haukelifjell og myser opp på dei kvite fjelltoppane ovanfor. På skisenteret handterer han mellom anna heis, tek seg av bookinggjester, og held styr på Terrengparken.

- Men preppe-maskina rører eg ikkje altså. Der går grensa, den er farleg, ler han.

Esteban er energisk, snakkar fort og det openbarar seg stadige smil i det brune fjeset. Han snakkar så godt som flytande norsk. Dei svenske orda som slår inn i blant har si naturlege forklaring; Esteban har nemleg sambuar og to barn i Sverige.

Men no ser altså den fargerike costaricanaren fram til nok ein vintersesong på Haukelifjell.

The post Fjellvant costaricaner appeared first on Haukelimagasinet.

- Mange reisande har venta lenge ute i både snø og storm når bussen har vore forsinka grunna til dømes trafikkproblem, seier Halvor Vinje i Haukelifjell skisenter.

Etter mykje lokalt press og fleire hands-amingsrundar i Vinje kommune, tok prosessen med busshaldeplass ved skisenteret til på nyåret i fjor.
- Tryggleiksvurderingar synte at dette var på høg tid, fortel byggeleiar for prosjektet, Dag Rune Kvålen i Statens Vegvesen
- Skisenteret er ein stad der mange folk ventar på bussen og me vil sjølvsagt ikkje risikere å ha dei ståande langt ute i den trafikkerte E 134, seier Kvålen.

Tidlegare stoppa bussen langs vegen og sperra dermed inn-og utkøyringa til skisenteret. Mange farlege situasjonar oppstod, særskilt i samband med kolonnekøyring.

SOLID TØMMER: I eit område der naturen til tider viser store musklar, såg Statens vegvesen at det var behov for meir solide ventehytter enn leskura som dei nyttar som vanleg standard.

Den lokale laftebedrifta Haukeli hytter og hus fekk difor oppdraget å designe og byggje ventehyttene. Firmaet fekk full fridom med tanke på utforming og design, men nokre faktorar måtte det likevel takast omsyn til. Busskuret skulle mellom anna vere ope og utan dører, men på same tid ha mest mogeleg le for vêr og vind.
- Snøen er ei stor utfordring i så måte– den vil me helst ha på utsida av venteromet, seier Knut Tore Apeland i Haukeli hytter og hus.

Løysinga blei difor ei 15 kvadratmeter stor hytte med utvendig form som ein gapahuk. Inne i ventehytta må ein gå gjennom eit lite vindfang før ein kjem inn i sjølve venteromet der dei solide tømmerveggane gjev god ly.
- Med store flater vindauge får me utnytte det naturlege ljoset maksimalt, seier Apeland.
Men ikkje minst er vindauga viktige for utsikta sin del – dei ventande står trass alt midt i ein fantastisk natur!

The post Neste stopp Haukelifjell skisenter! appeared first on Haukelimagasinet.

Nyheit! Men du kan også få kjapp oppdatering på løypestatusen ved å laste ned Skisporet-appen frå App Store. Appen gjev ein glimrande presentasjon av både løyper og preppestatus i Vågslid. Statusen oppdaterast fortløpande via mobiltelefon og GPS frå løypemaskinane. Når du er inne i appen er det kjapt å klikke seg fram til Telemark og så vidare til Vågslid. Kartet er interaktivt og kan zoomast opp og ned etter behov. Ved å klikke på den aktuelle løypa får du opp namnet på løypa, lengda og høgdekurva.

The post Følg skispora med ny app appeared first on Haukelimagasinet.