12/11/2012

Den sosiale hyttedrømmen

Da Tor Arne Hansen og Ingrid Sølvberg skulle bygge hytte ville de ha plass til både familie, skiglede, venner, fuglehund og ikke minst - hyttekosen.De fikk kinderegg-ønsket oppfylt på Listøyl.

TEKST: Alexander Urrang Hauge
FOTO: Haakon Nordvik

Da Tor Arne Hansen og Ingrid Sølvberg skulle bygge hytte ville de ha plass til både familie, skiglede, venner, fuglehund og ikke minst – hyttekosen.De fikk kinderegg-ønsket oppfylt på Listøyl .

-Vi er begge vokst opp med nærhet til fjell, Mark og natur og å oppleve snø og vinter, forteller Ingrid Sølvberg, kikker på sin mann Tor Arne Hansen og går innover hyttegangen på ullsokkene.
Han er fra Harstad. Hun er fra Trondheim. Sammen har de funnet en fin tilværelse i Sandnes med jobber i oljerelatert virksomhet. Det er en episk dag i fjellet. Det som begynte med tunge skyer og litt vind har forandret seg til den Vågslid-karakteristiske solhåla i skydekket.
Nå bader fjellet i mykt, gult sollys og cirka 20 centimeter fristende løssnø. Her, nesten øverst på høydedraget som er døpt Listøyl, ligger hytta smart plassert i terrenget. Mens andre hyttebyggere sverger til små Soria Moria-slott er Ingrid og Tor Arnes hytte kompakt og enkel, med store vindusflater og praktiske løsninger.

FRA TOMT TIL DRØM. Med barna Stian(14) og Hedda (12) pluss den spreke fuglehunden Tina (3) – og egne skiinteresser er hytta både godt brukt og høyt elsket. Men egentlig var det tilfeldig at familien havnet akkurat her.

-Jeg var med en kompis på tur. Vi dro til Gaustadtoppen, men på veien stoppet vi for å sjekke ut Haukeli. Vi hadde lest om Haukeli i Stavanger Aftenblad.
Det var egentlig kompisen som var mest interessert, men etter halvannen måned var tomtekjøpet unnagjort – av Tor Arne og Ingrid. Så meldte det store luksusspørsmålet seg – hvilken hytte skulle familien bygge?
-Vi visste at vi ville ha en sosial hytte, vi ville ha det åpent og vi ville ha store vinduer slik at vi fikk denne flotte utsikten inn, sier Ingrid og peker ut vinduene der man kan se Simlesjåen og det rullende fjellandskapet i minusgrader og syltynn dis, som viker for solen.

1. ARVEGODS: Familien har prioritert å ta vare på ting de har arvet
2. ELG i SOLNEDGANG: Små detaljer og magisk utsikt gir familiehytta en fin helhet
3. UTSIKT til pudderparadis: Tor Arne og familien har bakken bak hytta
4. STERK RAMME: Sibirsk lerk og karmer av aluminium gir varighet
5. ET GODT HUNDELIV: Gordonsetteren Tina nyter fjellet.
6. BLÅFJELL: Når kvelden senker seg er det godt å komme inn.

-Vi er nok ikke så veldig bonderomantiske av oss, sier Tor Arne med et smil.
-Vi er sosiale og ganske glad i besøk, sier Ingrid. Og ler.

I 2006 sto hytta ferdig og siden den gang har familien logget mange minnerike fjellopplevelser. Nå er hytta en viktig del av familiesamholdet.
Hytta er ganske liten, hva antall kvadratmeter gjelder. Men arealet er godt utnyttet. Rommet under hemstrappen har blitt skap og hundebur, med skreddersydd aluminiumsdør. De lyse veggene er kledd med panel av osp.

GODT UTNYTTET. -Når det er såpass begrenset areal handler det om gode og praktiske løsninger.
Vi har ikke bare gått inn på en designmøbelbutikk og kjøpt alt på en gang, sier Ingrid.
Stuen er utstyrt med salongbord og stoler fra Ingrids bestemødre. Stolene har de trukket om og på veggene henger farmors vevde tepper. Spisebord og stoler er fra Ingrids tante og onkel.
-Det viktigste for oss var å få hytta i bruk. Så tok vi resten litt etter litt. En hylle her, en stol der og vaskemaskin, forteller Tor Arne. På utsiden er hytta kledd med sibirsk lerk og innfelte vinduskarmer.
Verken inne eller ute er listverk brukt. Dyktige snekkere fra Suldal har levert godt håndverk og nå har vær og vind farget hytta slik at den glir fint inn i fjellheimen. Ingrid forteller at hun setter stor pris på nærheten. Fra øverste skiheis kan man enkelt renne bort til hytta. Vil man velge fjellski eller langrennski kan også hytta være et naturlig utgangspunkt.

ENDELØS SESONG. Familien bruker hytta så mye som mulig og som gjennomsnittsnordmenn flest er taco og Nytt på Nytt alltid fredagskveldens høydepunkt. Men helst trygt og godt installert i sofaen på Vågslid.
-Vi bruker nok hytta mest fra november/desember til mai, forteller paret.
Nå har vi gått til anskaffelse av egen kano, og fiske og fangst ambisjonene ligger på indianernivå.
-Det er nok litt vrient å sette garn fra en kano, men med litt øvelse så, smiler Tor Arne fornøyd.
Nå er himmelen nesten helt blå og det kribler i ivrige skikropper.
På tide å komme seg ut.