Aller først et utdrag av en klassisk dialog mellom to kjente på Eivindbuvatnet en vakker påskevinterdag i mars.

Familefar: Ja, ja, kjentfolk altså!
Nabo: Ja, det gjelder å nyte disse fine påskedagene!
Familefar: Værmeldingen sier høytrykk helt til første påskedag!
Nabo: Jøss, går du på smørefri du?
Familefar: Nei, blåswix. Hvor skal dere?
Nabo: Aner ikke, veien er målet!
(Lyder fra minstemann i pulken og søster på fire som sier: «Pappa, skal du bare prate du, er du snart ferdig?»
Familefar: Ja, ja, du får nyte dagen og hilse.
Nabo: Likeså!

Og så går de videre. Bare lyden av staver som settes i snøen og ski som glir. Over vannet, forbi Arbuvollen og forbi furutrær som står krokbøyde som gamle menn.

Slik kan en erketypisk dag forløpe seg i sporet. Enten du vil nyte dagen med familie eller trene. Det er både plass og løyper til begge.

Noe av det aller beste med det lavere langrennsterrenget i Vågslid er barne-vennligheten. Godt preparerte løyper slynger seg elegant gjennom det bølgende terrenget. Noen går oppover mot høyfjellsløypene og forbi tregrensen. Andre holder seg i lavlandet, i skogen. Rasteplassmuligehetene finnes overalt. Enten du foretrekker din egen spesialutgravde snøbenk eller en tørr lyngflekk eller en stein. Kanskje kan dere finne en liten øvingsbakke hvor ploging og balanse kan øves inn?

For barna er rastepausen ekstra viktig og det kan det være lurt å ha små delmål på veien. «Hvis du går bort til den steinen der, skal du få litt rosiner» er en velfungerende taktikk. Eller: «Nå skal vi snart raste og da kan vi bygge en rutsjebane i snøen!». Belønning og motivasjon er gode virkemidler i skisporet.

En annen fordel med løypenettet i lavlandet er værskjermingen. Noen dager kan fjellet være stormfullt og sikten dårlig. Da er det godt å ha kjente og ufarlige løyper hvor du har gode referansepunkter i trær og terreng. Hvis du går med familien kan det være nok å være ute en liten stund, før dere snur og koser dere utenfor hytta i stedet. Det er alltid turmuligheter på Haukeli og i Vågslid.

1. SKILT: Løypene skal bli bedre skiltet i løpet av den kommende tiden. 2.TRENING: For deg som liker å trene finnes det mange gode løyper. 3. HUND I SPORET: Godt vær, blåswix og litt drahjelp fra en trofast venn – kan det bli bedre? 4. BREDDETILBUD: Det er plass til alle i de oppkjørte løypene.

OM LØYPENE

Tidligløyper. Tidlig i sesongen, faktisk så tidlig som i begynnelsen av oktober har en kunnet kjøre opp maskinkjørte løyper. Her finner du garantert noen av de tidligst maskinkjørte løypene på natursnø i landet. Tidligløypa har startpunkt på Prestegård og følger gamle Haukelivegtraseen i ca 2 km, så her kan en gå over og langsmed tunnelen og med retur samme vei.

Spennende Høyfjellsløyper. Med utgangspunkt i skisenteret på Haukelifjell har du tilgang på noen helt unike høyfjellsløyper som går helt i kanten av Hardangervidda, og her går du i et småkupert høyfjellslandskap med en fantastisk utsikt.

Lune skogs løyper. På sørsiden av E-134 ligger det et nettverk av løyper som går langs vassdraget, dette er og en integrert del av den nye lysløypen som går mellom skisenteret og Botn. Halve traseen forventes ferdig stilt sommeren 2012.

KART PÅ SPORET: Et brukervennlig langrennskart for oppkjørte løyper er fortsatt under utarbeidelse. KILDE: FOSSØY KART / IL REIN

The post Skiglede i solhola Vågslid appeared first on Haukelimagasinet.

-Det gjelder å holde et jevnt sig, sa pappa og smurte solkrem i pannen min.
-Et jevnt tempo. Da kommer vi til topps, sa han smilende med all den tryggheten som bare en pappa kan uttrykke.

Vi hadde forlatt Fjellstad mens folk fortsatt satt ved frokosten. Vi hadde passert Fossen før kiosken hadde åpnet. Jeg hadde rød Mikke Mus-genser, briller på nesen og turkise Fischer-ski med stålkant. Året var 1991 og verden et ubleket lerret for
en 13-åring.

Nå hadde vi passert siste avstikker til Langesæ. Kameratene Ketil, Paal og Øivind var foran og verden var delt i to mellom den kritthvite snøen og koboltblå påskehimmel.

I dag, mange år senere, er Mikke Mus-genseren kassert, men Sæsnuten er akkurat den samme. Du kan se den fra flere steder, for eksempel fra Tvitjønnuten når du er i alpinbakken. Høyfjellet bølger avgårde som en myk dyne og som en Grand Finale ligger Sæsnuten som et perfekt turmål for den ivrige fjellskiløper.

Hva er det egentlig med Sæsnuten? Hvis man legger denne fløtemyke toppen på rasjonalitetens obduksjonsbord kan man fort hevde med rette at det finnes både høyere topper, lengre turer og mer spektakulære formasjoner i fjellnasjonen Norge. Men fjell handler ikke om rasjonalitet. Det er mellom høydekotene fjellentusiastmen trives best. Har du først fått Sæsnuten på netthinna er det bare en måte å finne forsoning; Komme seg til topps!

Etter mange timer på ski står undertegnede på toppen og etter herlige nedkjøringer ankom vi kiosken ved Fossen. Her spanderte mammaen til Ketil og Paal en iskald glass-Cola.

Smaken av Sæsnuten forsvinner aldri.

Vågslid-Sæsnuten

Avstand (ca) 34 kilometer t/r fra Vågslid Høgfjellshotell. Du kan gå fra flere steder; Arbuvollen, Fjellstad, via Skåfonn m.m.

Høyeste punkt: Sæsnuten:  1392 m.o.h
Laveste punkt: Vågslidvatnet: 796 m.o.h
Høydeforskjell: 596 meter

Huskeliste før du legger ut på tur

– Nok drikke, både kald og varm. Drikkesystemer som Camelbak gjør at du drikker oftere og mer
– Matpakke. Smør en ekstra skive
– Motbakkemat. Sjokolade, nøtter, tørket frukt. Det finnes utallige varianter i butikken
– Solkrem
– Kart, kompass og GPS – som du kan bruke
– Varme og vindtette klær. Tidlig på vinteren kan det være gunstig med en vindsekk eller en dunjakke. Da holder du deg varm under matpausen
– Fotoapparat
– Godt humør
– Fjellvettreglene gjelder selvsagt alltid

 

På veien

1 Fossen: Vågslidløypenes svar på Sinsenkrysset, men hvor eksos og bråk er byttet ut med skiglede og nysmurte matpakker. Du skal videre og hilser høflig på venner og kjente.

2 Grøhovdtjønn: Svetten renner og du kjenner at du lever etter den bratte stigningen opp fra Fossen. Drikk! Kle deg godt for nå er du på høyfjellet. Hvis du kommer fra Skåfonn kommer du inn i løypen her.

3 Langesæå´i: Denne elva kan være nedfrosset og nedsnødd, mens den andre ganger kan være åpen. Ved stor vannføring bør kryssing unngås. Sjekk med Haukelifjell booking, eller i skisenteret om vannføring.

4 Kartehylen: Like ved høyspentmastene som strekker seg gjennom terrenget ser du noen små fjellkanuser. De lærde strides om navnet, men ingen vil klandre deg hvis du tar en solid lunsjpause her. Nyt utsikten. Er du heldig ser du reinsdyr.

5 Flottenuten: Denne toppen bærer sitt navn med stolhet og er virkelig flott. Hvis du er trøtt og det er seint på dagen – Flottenuten er et godt alternativ hvis Sæsnuten-turen blir for lang. Ingen skam å snu.

6 Nipadalsbrotet: Terrenget bølger og du går opp og ned før den endelige oppstigningen begynner. Det er nå du ser at det er det høyre toppunktet som er det høyeste – ikke det venstre – slik som det ser ut fra lang avstand. Sæsnuten: Nyt utsikten, ta et bilde sammen med turfølget ditt, hils på en annen skiløper, gled deg til nedkjøringen. Du er halvveis nå. Dette blir suksess.

Kilde: Faksimile fra Statens Kartverk. Grafikk: Konvoi Haugesund

 

The post Drømmen om Sæsnuten appeared first on Haukelimagasinet.

-Folk har kanskje en tendens til å tenke litt firkantet. At været endrer seg akkurat slik som på «time for time»-varselet, sier Gislefoss.

Hvem har ikke opplevd at værvarselet har meldt snøstorm og kaos, men at naboen sender SMS-bilder av sol og vindstille fra Vågslid. Yr.no har gjort at vi tolker værvarselet nesten bokstavelig og forventer pinlig nøyaktighet hva vær, vind og nedbør angår.
-Men slik er det nok ikke. Værvarselet er basert på en prognose utarbeidet av datamaskiner som står i Trondheim.
-Så dere har ikke værstasjoner på hvert enkelt sted?
-Nei, det hadde jo vært drømmen for oss, sier Gislefoss som forstår at varslingstjenesten kan tolkes for bokstavelig.
-Vi har jo lagt opp til at folk kan ta det bokstavelig. Grafikk fungerer veldig godt, men jeg anbefaler å lese tekstvarselet i tillegg, samt sette seg inn i symbolenes betydning. Været blir ofte som varslet, men kanskje ikke akkurat på timen.

Gislefoss forteller at avstanden til nærmeste målestasjon påvirker nøyaktigheten, spesielt når det kommer til temperatur.
-Vi har opplevd feilmålinger på nesten 20 grader. For eksempel under kuldeperioder på Røros. Derfor varsler vi tempratur basert på observasjoner, ikke prognoser under slike forhold laget, sier Gislefoss. Svært mange kjenner seg nok igjen i værinteressen som hersker i Norge. Yr.no satte nye rekord i antall unike brukere i sommer: 3,8 millioner treff på hjemmesiden på en uke!
-På fjellet kan varselet være mer usikkert. Her kan skyene henge litt lenger og vinden være sterkere. På samme måte kan det klarne fortere opp. Endringer i været til fjells kan skje fort.

The post Fra yr til sol appeared first on Haukelimagasinet.

Se for deg gnistrende dager til fjells. Ungene koser seg i snøen og helger og ferier kan vies til avslapping og forfriskende turer i fjellet. Mange nordmenn bærer på hyttedrømmen. De ønsker å være mer på fjellet, i naturen. Og skiferie i høyfjellet er kanskje den største grunnen til fjelldrømmen. Om familieidyll i påskesola, om lange dager i trekket, og kvalitetstid med vennegjengen. Men du skal virkelig bruke hytta mye, for å forsvare økonomien ved disse deilige, små stundene. Om du låner penger til å realisere hyttedrømmen, kan det nemlig fort koste deg opp mot 100.000 kroner årlig. De siste 4-5 årene har prisene på hytter og hyttetomter rundt skitrekket på Haukeli eksplodert.
-De tomtene som lå på 5-600.000 i 2005, må du gjerne ut med 1.700.000 for å kapre i dag, sier Øyvind Hasseløy, daglig leder i Hasseløy og Thoresen Eiendomsmegling ved Postbanken Eiendom, og refererer til tomtene i skitrekket.

GJENNOMSNITTLIG FJELLHYTTE. Vil du ha hytte i området rundt Haukeli Skisenter, må du gjerne ut med tre millioner. Berge Sag bygger om lag 10 hytter i året på Haukeli. Det vil si de har bygget hytter til over 100 familier siden år 2000. Hytter i 2,5 – 3,5 millioners-klassen.
-Men du kan fortsatt få en tomt til 600.000 kroner på Vågslid, sier Hallgeir Broen i Berge Sag.

FJELLET FOR ALLE. Halvor Vinje er grunneier på Haukeli og har nylig kjøpt opp Haukeli Skisenter. Her har han har satt i gang en omfattende utbygging av leiligheter. Leilighetskompleksene er delt opp i gule og blå områder, og i de blå områdene har leilighetene en utleieklausul. Kjøper du leilighet i blått område, må du leie ut via Haukeli Booking når du ikke bruker leiligheten selv. Dette tilbudet er til for at de som ikke eier skal få komme seg på fjellet ved å ha flere leiemuligheter. Dessuten kan leilighetsdrømmen bli mer økonomisk realistisk. Fint for deg, kanskje?

FOLKEHYTTENE. Senhøsten 2010 lå det kun fem hytter for salg på Haukeli på Finn.no. Det rimeligste alternativet er en koselig laftet tømmerhytte på 38 kvm i flotte omgivelser knappe 7 kilometer fra Vågslid. Hytten er bygget i 1974, og inneholder gang, toalettrom (dusj og utedo), stue med kjøkkenkrok, og to soverom med totalt fem sengeplasser. I tillegg er det oppført anneks på tomten, på cirka 15 kvm, som har fem sengeplasser. Det er 250 meter sti opp til hytten fra parkeringsplass. Prisantydning: 1.390.000. Så du kan få en fin familiehytte fra 1.390.000 til 4.500.000 kroner i området. En gjennomsnitts fjellhytte på Haukeli ligger på tre millioner, som er én million over landssnittet på fjellhytte.

EKSKLUSIVT PÅ VÅGSLID. De resterende 12 salgsobjektene på Finn.no er nyoppførte ultramoderne leiligheter som ligger til med ski in/out i Haukeli Skisenter. Trenden her er stigende. Prisklassen med. Men hvor stor plass trenger du til fjells. Hasseløy kjenner hyttemarkedet på Haukeli godt. Han tror at motivasjonen folk har til å kjøpe hytter i 2,5-8 millioners-klassen er verdistigningen.
- Det har kommet en sterk kjøpergruppe fra Stavanger de siste årene. Det har vist seg at de som tidligere ferierte i Sirdal, nå har flyttet hyttebyggingen sin over til Vågslid, sier Hasseløy. Han tror dette er med å presse prisene opp. Broen i Berge Sag tror imidlertid at investeringsmarkedet ligger på leilighetene i skitrekket, og ikke i familiehyttene.
-Vi bygger utelukkende til familier som vil ha den kvaliteten egen hytte på fjellet kan gi dem, sier Broen.

SÅ MYE KOSTER HYTTA DEG ÅRLIG. Vårt eksempel er en nyoppført hytte som ligger i Arbuviki Hyttefelt på Vågslid. Hytten har et bruksareal på i overkant av 100 kvm, tomt på 757 kvm, 2 parkeringsplasser, og sengeplass til ti. Standarden er topp – og det må du også betale for. 3.090.000 millioner kroner. Om du må låne 2,5 millioner for å kjøpe hytta, viser regnestykket at renter, vedlikehold og andre utgifter lander på over 117.000 kroner i året.

DE STORE FORSKJELLENE. Vil familien bruke hytta 21 dager – høstferie, påske, og vinterferie – vil hvert eneste døgn koste dem over 5.600 kroner. I tillegg må man beregne utgifter til bensin, skitrekk, mat og så videre.
- Jeg tror ikke folk er klar over hvor dyre helgene faktisk blir, sier Hasseløy. Sammenligner vi eie vs leie, er det utrolig stor prisforskjell. Du får ikke leid noe i den prisklassen på Haukeli. Det dyreste alternativet er en 12-manns luksushytte med beste beliggenhet. Døgnpris påsken er 3.120 kroner.

Det dyreste leiealternativet i eksempelet er en 47 kvm moderne hytte i skitrekket, med stue med åpen kjøkkenløsning, to soverom, terrasse og parkering. De fleste hyttene Haukeli Booking har for utleie er utstyrt med kabel-TV og internett.
-90 % av gjestene våre er fra vestlandet, sier Ida Beate Kjenstadbakk, markedskonsulent i Haukelifjell. Det er mange stamgjester, og de fleste er barnefamilier.
-Mange trosser kolonnekjøring for å komme på «den riktige siden», med de beste snøforholdene og mest sol, sier Kjenstadbakk.

En god investering. Fjellhytter har vist seg å være en god investering, men Torstein Langeland, banksjef i Haugesund Sparebank, minner oss på om at ikke alt kan måles i kroner og øre.
-Vi ser at mange familier velger å investere i hytte fordi det gir livsglede og fine opplevelser med familien. Det er svært få som kjøper hytte på Haukeli som en ren spekulasjon.
-Ser du på kostnadene ved å eie er det ikke tvil om at hvert døgn koster en hel del, sier han. Langeland har selv hytte på Vågslid og bruker den mye. Han mener det finnes gode argumenter for begge for både eie- og leieløsninger.
-Eie gir trygghet og mulighet for å ta del i verdistigningen, mens leie gir fleksibilitet og du låser ikke kapital. Renteutgiftene er jo betydelige, sier Langeland.

UTLEIE MARKEDET PÅ HAUKELI
Haukelifjell har over 70 utleieenheter. Tilsammen 700 sengeplasser. En gjennomsnittlig fjellhytte i Norge koster 2 millioner kroner (2008). Det bygges ca 400 hytter i året i Telemark (2002-2009). Det er over 400.000 hytter i Norge (2009). Det er over 26.400 hytter i Telemark (2009). Kilder: Statistisk sentralbyrå, Dine Penger og Haukelifjell.com

The post Eie eller leie? appeared first on Haukelimagasinet.

1. Vågslid-Sæsnute

Det er like greit å begynne med überklassiskeren Sæsnuten. Med sine anstendige 1392 meter over havet og sin todelte topp er Sæsnuten en referansetur for turfolk, skifolk og småfolk. Det finnes høyere fjell, men Sæsnuten er allikevel alle langturers mor og Haukelis svar på Soria Moria. Sæsnuten ligger som et lysende slott og det er mange oppturer og nedturer før du står på toppen.

2. Langesæ (rundt Langesænuten)
Livet er for variert til å bare telle høydekoter og topper. Noen ganger er det helt all-right å cruise over vidder og vann uten annet formål enn å puste frisk luft og renske hodet for stress og mas. Langsæ-runden er Haukelis svar på meditasjon og det eneste du trenger er litt sikt. For familier med pulk, eller aversjoner mot hissige nedkjøringer, er Langsæ en harmonisk avkobling.

3. Haukeliseter-Vassdalseggi
Vassdalseggi er Rogalands høyeste fjell og hvis du legger godviljen til kan du loggføre besøk i hele tre fylker under denne turen(Telemark, Hordaland og Rogaland). Men om Rogaland er nedslipt av vær og vind og istid er Vassdalseggi en smule alpin i sin fremtoning. Uansett hvor du angriper denne kolossen er det rett og slett bratt. Vær derfor obs på skredfare. På toppen venter en fantastisk utsikt.

4. Tyrvelid-Vesle Nup (1510 m.o.h)
Vesle Nup er slett ikke så liten, men prøver du deg i selskap med bajasene Store Nup og Sandfloeggi er det fort gjort og bli lillebror. Allikevel hviler det noe optimistisk og vakkert over dette fjellet. Det kan ligne på et iskaldt utkikkstårn som våker over Hardangervidda, reinsdyr og turfolket. Selv om Vesle Nup kan fremstå som en silkemyk kremtopp går det stupbratt ned på den andre siden. Pass på og nyt utsikten mot Hardangervidda og Hårteigen.

5. Ulevå-Store Nup (1693 m.o.h)
Nupsfonn og Store Nup-massivet er ikke til å komme utenom. En gang for forferdelig mange år siden dekket det kambrosilurske peneplanet hele Hardangervidda. I dag er det bare rester igjen, de ligger som gjenglemte kakestykker og frister enhver fjellfant. Store Nup-massivet byr på et måneaktig drømmelandskap der fjellformasjone og samspillet mellom blåhvit snø og gråsvart fjell er intet annet enn avhengighetskapende. Du må rett og slett tilbake igjen.

6. Ulevå-Sandfloeggi (1721 m.o.h)
Sandfloeggi er Haukelis Mt Everest. Det fleste kan klare det, men det koster solkrem, melkesyre og mange timer med ski på beina. Står du på toppen av for eksempel fjellheisen og gjør deg klar for slalomsvinger og pommes frites kan du skimte Sandfloeggi som et smellvakkert festningsverk i det fjerne. På kartet kan de se overkommelig ut, men det bølgende landskapet suger krefter og når du står på toppen og har 1721 meter med moder jord mellom deg havnivået er du bare kommet halvveis.

7. Førsvasseggi
Du våkner en morgen og turlysten er skikkelig midt på fjellbjørka. Du vurderer påskekrim og kvikk-lunsj, men spenner allikvel på deg skiene. Du glir over vannene og kjenner at smøringen sitter. Du kommer til Fossen og kjenner at turlysten våkner. Du bestemmer deg for Førsvasseggi. En tur spesialtilpasset enhver sjel som liker utsikt og et snes overkommelige motbakker. Fra eggas høyeste punkt venter noen fine bakker, før du atter en gang er trygt nede i skogen. Perfekt.

8. Vågslid-Haukeliseter via Simlesjåen (1319 m.o.h)
Denne turen byr på høyfjellskiløping av ypperste merke. Du kan gå via Skåfonn eller Fossen. På toppen av Simlesjåen nyter du god utsikt og kanskje ser du en simle? Du fortsetter mot Haukeliseter og har utsyn mot både Kjelatind og Vassdalseggi. Den slake nedkjøringen fører deg inn på den kvista løypa til Holmevass, men du skal til høyre mot Kjelavatn og Haukelisæter.

9. Ulevå/Haukeliseter/Brøytestasjonen/Haukeliseter Hall – Tyrvelid
Turterrenget mellom Haukeliseter og Tyrvelid er perfekt for pulkfolket. Utgangspunktet ditt avgjør hvor lang turen blir og for de minste kan det være en god ide og «grave» ned små depoter med kvikk-lunsj, rosiner eller kanskje en Gjende-kjeks.

The post Turtips appeared first on Haukelimagasinet.

-Det er dette som er Vågslids forretningsidé, sier Halvor og retter på lua slik at den brune pannen synes, setter seg på snøskuteren og tar en bit kvikk-lunsj.

For kort tid siden lå det et tykt skylag over Vågslid som en bomullsdott og men nå driver skylaget bort og den vesle fjellbygda bader i sollys og påskeaktig skistemning. Det gnistrer i snøen og summlyden fra den gamle pomaheisen kan såvidt høres. Der Store Nup vanligvis kan skimtes i horisonten er det nå en vegg av skyer. Men i Vågslid skinner altså solen.
-Ser du det, sier Halvor og smiler.
-Dette er Vågslid-håla, sier han, den blå åpningen i skyene, som slipper sola fram. Det kan ligge tette skyer i nord, sør, øst og vest, men over Vågslid er det ofte blå himmel. For en time siden preppet han pudderbakken. For en halvtime siden satt han i billettluka og solgte heiskort og om en stund skal han holde visning i en av de siste ledige leilighetene i Råsali og Råsehallet. Halvor Vinje er mannen som vendte nesen hjemover, utviklet hyttefelt, kjøpte skianlegget og som nå er med og bygger opp Haukelifjell som destinasjon. Snøkrystall på snøkrystall. Han er over alt. Og han liker det.

NYE VÅGSLID. De siste årene har nemlig den lille bygda Vågslid våknet opp, og nye hytter, leilighetskomplekser, servicebygg, skiløyper, utvidet butikk på Arbuvollen og skitrekk har dukket opp. Folk som tidligere suste forbi på E134 og ante fred og ingen fare ser nå lys fra over tusen hytter. Folk snakker om solhullet Vågslid, om østlandsklima og de sikre, hvite vintrene. De snakker om det nye Vågslid. I bresjen står Halvor Vinje, en elektroingeniør med idealisme og forkjærlighet for hjembygda si – ispedd litt forretningsteft.

FRA BYGDA. -Jeg vokste opp her i Vågslid, forteller Halvor. Etter endt ungdomskole valgte han elektrikerfaget, ble senere elektroingeniør og begynte i ABB, hvor han ble 25 år.

-Det ble mye reising og etterhvert følte jeg meg litt utbrent. Jeg ville ha en jobb som passet familielivet bedre, forteller Halvor.
I 2002 bestemte Halvor seg for å starte utviklingen av noe av området han hadde overtatt av sin far. Til nå hadde Vågslid fungert som et fristed, der han koblet vekk jobb og nøt fjellet.
-Når jeg begynte på dette prosjektet ble det bare enda mer jobb, sier han og ler.
Bak ryggen til Halvor ligger Vågslid og bader i sol og idyll. Noen familier passerer i langrennsporet og jubelbrøl i alpinbakken vitner om mestring og skiglede. Bak suksessen ligger det mye hardt arbeid.

EN PLAN. Prosjektet med tomteutvikling utvidet seg raskt til destinasjonsutvikling. Men var det planen?
-Nei, planen var ikke å kjøpe alpinsenteret, det var et innfall og bakgrunnen var et sterkt ønske om å utvikle destinasjonen.
I første omgang hadde Vinje flere andre samarbeidspartnere, men etterhvert ble Halvor stående igjen.
-Det utviklet seg raskt til en idealistisk satsing. Jeg har brukt alt av midler som jeg har tjent på hytteområder til utvikling av anlegget, og mye i tillegg til det.
Nye heiser, Tyrvelidhallen, kunstsnøanlegg, preppemaskiner – prosjektene har stått i kø. Mest oppmerksomhet fikk Halvor da planen om tunneler opp til Råsehallet og Råsali ble lansert.
-Disse to områdene er utrolige flotte, men jeg ville ikke berøre det allsidige alpinområdet. Derfor måtte vi gå under jorda. Reaksjonene var mildt sagt sprikende.
-Enkelte stemplet meg som en halvgal og noen hytteeiere var kritiske, men planene ble godkjent og nå har vi to flotte leilighetstun til glede for både de som eier og leier, sier Halvor.
-Nå er det mange som verdsetter at ting skjer. Det er ikke mulig å drive et moderne skianlegg uten å ha tilgang på varme gjestesenger. Selvsagt finnes det hyttefolk, som kjøpte hytte for 30 år siden og som ikke vil at noe skal endres.

IKKE HEMSEDAL. Bak utbyggingsplaner og visjoner ligger nemlig fundamentet: følelsene for Vågslid.
-Vi skal ikke bli et «mini-Hemsedal». Vi skal bevare den gode sjarmen i fjellbygda Vågslid og dyrke de kvalitetene som dette stedet har. Snøsikkerhet, stabilt klima og familievennlighet. Vi trenger litt bedre infrastruktur, men det kommer, sier Halvor og tar bort solbrillene.
-For meg handler det om å skape noe i hjembygda, noe som genererer arbeidsplasser og et levende samfunn. Flere unge mennesker bosetter seg her nå, ting skjer, sier Halvor og blir stille et lite øyeblikk.
-Vågslid er en uslepen diamant. Jeg mener at potensialet er stort. Bare se på hva som har skjedd de siste årene, sier Halvor.

ALENE. Noen ganger ser Halvor sitt snitt til å stryke til fjells, sammen med kona og den irske setteren.
-Det skjer dessverre litt for sjeldent. Det er deilig å komme seg ut og traske avgårde i fjellet. Jeg går gjerne utenfor løypene forbi Simlesjåen eller Nupsfonn.
Og Halvor har en liten suksessoppskrift på de beste skiopplevelsene.
-Vinteren er ikke slutt etter påske. I mai og juni kan du få fantastiske skiopplevelser her oppe. Lange dager, godt vær og du kan gå hvor som helst, forteller Halvor entusiastisk. Men selv om rekreasjonsturene blir relativt sjelden kost i løpet av de hektiske vintermånedene er det ikke tvil om at Halvor får se mye skiglede i løpet av en vinter.
-Det er noe av de fineste med jobben min. Jeg møter alt fra barn til godt voksne kvinner og menn som lyser av skiglede. Noen har kjørt fjørlett pudder, andre har gått en fantastisk tur. De kommer innom puben eller heiskortbua og forteller om opplevelsene sine. Det er utrolig moro å få disse tilbakemeldingene.

ROGALANDSVENN. Men den som spådde at Haukelifjell skulle befolkes av kun telemarkinger og folk fra Østlandet fikk seg nok en nesestyver da veien over Haukelifjell ble helårsvei. Rogalendinger generelt og haugalendinger spesielt ble fort gjestegruppe nummer en.
-Jeg synes vestlendinger er umåtelig trivelige mennesker. Det fine med fjellet er at folk kommer hit for å kose seg, for å nyte fritid og natur. De legger stress og mas fra seg hjemme, sier Halvor.
Solen skinner fortsatt og nå kan Store Nups svarte vegg ses og til og med Sandfloeggi kan skimtes langt der bak. Lyden av ski som skrenser i den myke snøen kan høres mellom lystig prat og latter. Folk koser seg.
Halvor smiler.
-Derfor er det alltid god stemning til fjells, sier Halvor og starter skuteren igjen.

HALVOR VINJE (55)

FAVORITTFJELL:
Skåfonn/Simlesjåen/Langesæområdet og Nupsfonn, selvsagt

SIVIL STATUS:
Gift, tre voksne barn og en irsk setter

LESER:
Det blir det ikke særlig mye tid til bøker, men får med meg overskriftene i Dagens Næringsliv, Varden og Haugesund Avis

KJØRER:
Landrover varebil

MEST STOLT AV:
At Vågslid er et sted som folk kommer tilbake til

HVIS JEG HADDE HATT MER TID SKULLE JEG:
Gått flere turer i fjellet og hatt mer tid til reinsdyrjakt.

SKULLE BLI SOM 13-ÅRING:
Elektroingeniør

«Og derfor til fjells
vil eg draga som døl,
og kjenningar finna
og gløyme meg sjølv.»

Fra «Ferdaminne» av Aasmund Olavsson Vinje

The post Alvor med halvor appeared first on Haukelimagasinet.