11/11/2011

Haukeli på viddene

«Nu er jeg stålsat, jeg følger det bud, der byder i højden at vandre! Mit lavlandsliv har jeg levet ud; heroppe på vidden er frihed og Gud, dernede famler de andre.»*

TEKST: Alexander Urrang Hauge
FOTO: Olav Marvik

Noen ganger er det ikke nok med tippekamp, fortau og kaffe latte på en kafe hvor de spiller Nina Simone og selger muffins til 29 kroner. Noen ganger må man rydde plass i hodet. Gi plass til de store tankene.
Kanskje legge en mesterplan, en livsvisjon eller møte seg selv.
Eller et reinsdyr?
Hvor går du? Drar du på treningssenteret og svetter i kor med kvinner og menn, stikker du på golfbanen og denger løs på en altfor liten ball, trekker du i kondomdress og halser i ring i kamp med den egen melkesyreterskel?

Nei, nei og atter nei.
Du gjør som Henrik Ibsen. Du sikter deg inn mot viddene. Du pakker sekken med termos, brødskiver, sjokolade og en appelsin. Du tar på deg den vindtette jakka som på en helt spesiell måte lukter fjell, sol, ungdom og solkrem.
Du smører ansiktet med solfaktor femten og setter solbrillene på nesen.
Du går fra Ulevå. Smugkikker mot Sveigen og Verjesteinsnuten og kikker olmt inn i den svarte veggen på Store Nup. Du begynner å gå. Det ser flatt ut, men du blir lurt av viddenes hemmelige oppoverbakker.
Du finner din egen rytme mellom diagonalgang og fiskebein. Glipptak blir til høydemeter og høydemeter blir til høydekoter. Du ser mot turvennen din og selv om du ikke kan se blikket bak solbrillene vet du at alt er all right.

Du vil videre, du vil lenger, du vil høy, høyere, Haukeli.

 

Fem steike fine turer som er perfekt for store tanker, ro og hygge

Langesæ-runden. Noen mener denne runden er kjedelig. Men hva vet de? Hvor langt ser du fra Langesæ. Hva er meningen med livet, har jeg krefter nok til en tur oppå Simlesjåen, skal jeg begynne med akvarellmaling?

Tyrvelid-Brøytestasjonen om morgenen. Før appelsinmafiaen og Kvikk Lunsj-hordene, ja, før preppemaskin og treningsnarkomane – da er det bare deg, fjellet, noen vårsultne ryper og kanskje et reinsdyr som vanker her.

En rundtur oppå Nupsfonn. Noen tror Den Norske Opera lå ved Youngstorget før den kom til Bjørvika. De tar feil. Den lå her. Egentlig ligger den her fremdeles. Og, ja, det er lov å synge mens man går på viddene. Fra salmer til soul
– det er høyt under taket på fjellet.

Flottenuten. I en samtid hvor året «Flått» preger Dagbladet-forsidene fra april til september kan det være greit å minne seg selv på hvor flott det er på Flåttenuten. Det er lov å raste på toppen og du kan sitte så lenge du vil. Husk sitteunderlag.

Vågslid-Simlesjåen-Haukeliseter. Livet er et langt skispor og noen ganger er det befriende og ikke alltid ende opp der man startet. Etter at du har passert Simlesjåen er det bare å cruise videre. Kanskje du vil svinge oppom Kjelatind
(1476 m.o.h). Det er helt i orden, kjør på.

 

*Ingressen er et utdrag av diktet «På Viddene» av Henrik Ibsen

Stikkord: Flottenuten, Haukeli, haukelifjell, Langesæ, Nupsfonn, Simlesjåen, Store Nup, Sveigen, Tyrvelid, Ulevå, Verjesteinsnuten, Vidde