15/11/2010

Den nye gullrekka

Og du som trodde at Skavlan var helgas høydepunkt. Med Haukeli skisenters heiser og et par feller er ikke nirvana så langt unna.

Og du som trodde at Skavlan var helgas høydepunkt. Med Haukelifjell Skisenters heiser og et par feller er ikke nirvana så langt unna.

TEKST: Alexander Urrang Hauge
FOTO: Lars Myhren Holand

-Vi stikker på topptur, sier Martin.
-Vi stikker på topptur og ser om vi finner løssnø, sier Ådne.
-Vi stikker på topptur og ser om vi finner den beste snøen på hele Haukelifjell, sier Tarjei. Akkurat sånn kan en samtale fra Haukelifjell anno 2010 høres ut. Det er søndag, det er sol og det er minus en grader celsius og snøen ligger hvit og stille. Vågslid ligger og dypper som en liten hvit oase og er omkranset av fjell på alle sider og vest tårner det seg opp en liten vegg av halvskumle skyer, men det er det ingenting å gjøre med. Ja, når sant skal sies så beveger ikke skyene seg en milimeter fra der vi sitter.

Hele turen denne helgen ble til som et slags akutt ønske om en skihelg. Værmeldingen var fin, høytrykket høyt og leieprisene på Haukelifjell Booking lave. Noen tok veien fra Oslo og østlandet mens andre tok veien fra Haugesund. Og nå, midt mellom øst og vest, strømmer det behageligheter fra kjøkkenet. Det lukter nemlig nytrukket kaffe og noen har vært så usedvanlig oppegående at de har kjøpt inn skogsbacon, et snes egg, en kartong appelsinjuice og fått fart på både steikepanne og appetitt. Men før det blir altfor hyggelig og bedagelig begynner vi altså å snakke om topptur.
-Ingenting er så digg som en fin topptur, slår Ådne fast og alle nikker.

Toppturmulighetene på Haukelifjell er mange og du kan gå turer omtrent fra hytteveggen. En av Haukelifjells best bevarte hemmeligheter er at den fine puddersnøen ligger ofte lenge. Det tørre klimaet gjør at du kan finne frysetørket pudder som har ligget i ukesvis. I den andre enden av skalaen finnes det dagslange prosjekter som ikke bare krever gode snø- og værfold, men også gode skiferdigheter og saft i lårene.

Ved frokostbordet i leiligheten i Råsali snakkes det om brede ski, om telemarksportens fremtid og fordelen ved tradisjonelt randoneeutstyr. Altså alpinbindinger der du kan løsne hælen slik at du kan gå motbakker, for deretter å feste hælen og suse ned på elegant vis.

I Alpene har de holdt på med randonee og toppturer i årevis, på Sunnmøre og i Romsdalen likeså. Det geniale med denne turformen er at du når spektakulære turmål på enkelt vis. Fellene som du legger under skiene gjør at du kan gå bratte motbakker uten å miste feste. Å gå med feller handler om å finne den mest effektive oppstigningen og unngå flate partier og vann. Utstyrsvalget er avgjørende for hvor tungt det blir. Men
det aller beste med toppturer er at du sparer det beste til slutt. Akkurat som å ha penger på en hemmelig konto, akkurat som ha sjokolade i skapet. Du har spart skikjøringen til slutt! For det er få ting i verden som føles så fortjent som å ta den første svingen i fjørlett pudder etter at du har slitt deg opp hundrevis, ja kanskje over tusen meter. Kanskje enda mer. For mens du snirkler deg oppover fjellsidene og puster
og peser og svetter kan det være fort gjort og tenke at nok er nok og skiheis er perfekt, men etterhvert som du spiser høydemeter etter høydemeter ser du at det går oppover. Du nærmer deg toppen.

-Vi begynner med Tvitjønnuten, det er en fin start på en søndag, sier jeg.
-Kanskje vi finner fin snø ned mot Fjellstad og Vågslidvatnet, sier Tarjei.
Og sånn blir det. Vi vandrer som en anorakkledd kvartett over de blåhvite og slake hengene mens vinden blåser hvite slør både oppover og nedover. På toppen blåser det så kraftig at vi må tviholde på feller og votter. Men utsikten er fantastisk og jeg tenker at neste år blir denne toppen allemannseie. Da kommer det en heis opp hit og alle kan skrense nedover de formfulle fjellsidene. Ned mot Fjellstad er det først beinhardt, men så kommer vi i ly for vinden. Alt blir stille, solen varmer og når vi ser opp på toppen ser vi at snøen driver avgårde.
-Naturen rydder opp, tenker jeg. Den stabler snøen i skavler, hauger og leheng.
Under skiene er det plutselig myk snø og telemarksvingene er så herlige at jeg skulle øsnke det varte for alltid. Men gjør det ikke. Snart står vi nede ved Europavei 134 og ser opp mot toppen og de snirklete sporene våre.

SIKKER HET PÅ TOPPTUR:
Toppturer utenfor merkede løyper kan gi fantastiske skiopplevelse i vill natur. Men snøskred er faremoment som man alltid må ta på alvor.
– Kjør aldri alene
– Kjør rygg, vær trygg.
– Vurder skredfaren fortløpende; «Dump»-lyd i snøen og sprekkdannelser er klare tegn på snølagene er ustabile og skredfaren er høy
– Vind, temperatur og nedbør er faktorer som kan påvirker skredfaren
– Bruk alltid sikkerhetsutstyr: Hjelm, spade, søkestang, skredsøker (sender/mottaker) og førstehjelpssaker
– Gå på skredkurs og lær deg hvordan utstyret fungerer. De første 20 minuttene etter at en skikjører er begravet i skred er helt avgjørende for utfallet av ulykken. Jo fortere du graver den skredtatte opp, desto større mulighet for overlevelse
– Og husk; at du ser spor ned en fjellside betyr ikke at det er trygt. Skredforholdene kan endre seg fra time til time

 

Stikkord: gullrekka, Topptur