15/11/2010

Høg, høgare, Haukeli

Det knirker svakt i snøen og luften lukter vinter og fjell og frihet. Du spenner på deg skiene og du hører ikke en lyd. Bare pusten din, bare lyden av ski og staver som treffer snøen, glir gjennom snøen og lager et skispor. Ditt skispor.

Det knirker svakt i snøen og luften lukter vinter og fjell og frihet. Du spenner på deg skiene og du hører ikke en lyd. Bare pusten din, bare lyden av ski og staver som treffer snøen, glir gjennom snøen og lager et skispor. Ditt skispor.

TEKST: Alexander Urrang Hauge

Du tenker på hverdagen din, på alle gjøremålene, på jobben og avtalene. Du tenker på de som står deg nærmest, kone, barn, slekt og venner. Du kjenner at skuldrene senker seg og varmen i kroppen sprer seg. Minusgradene river i nesene og snøkrystallene glitrer som diamanter. Du løfter blikket mot horisonten. Hvor går ferden i dag, til Simlesjåen, Langesæ, Tvitjønnuten, Haukelistere eller kanskje til Fossen. Men hvor mange simler kan man se fra Simlesjåen, hvor langt er det rundt Langesæ og er det vann på Vassdalseggi og er egentlig Vesle Nup så liten. Det er slike spørsmål som leker i hodet ditt nå. Du glir forbi en hytte med lys i vinduene og røyk i pipa og du tenker at der inne er det varmt og trygt og koselig. Men du skal videre. Du glir forbi en eldgammel furu som har overlevd lynnedslag, er krokete og har minst hundre vintre på samvittigheten. Du glir forbi snøskavler og skeive fjellbjørk som står steilt mot vinden. Du blir andpusten i motbakkene, henger på stavene og går fiskebein. Du passerer tregrensen og verden blir blåhvit og du hviler blikket på store, slake fjell. Snøen forandrer seg. Mellom puddersnø finnes det skarepartier og stavene lager hule lyder i vindens snømønster. Smøringen sitter, festet er perfekt og du kommer enda høyere. Du kikker utover dalføret og den vesle bygda Vågslid. Du kikker mot den loddrette veggen på Store Nup. Den er som et svart hull i vinteren. Du kommer på toppen, støtter deg til varden og hjertet banker. Svetten renner. Men du føler deg helt rolig. Du setter stavene i snøen. Du skreller en appelsin. Du er på høyden nå. Du er hjemme. Du er på Haukeli.

Stikkord: Haukeli, Intro