11/11/2011
TEKST: Alexander Urrang Hauge
FOTO: Lars Myhren Holand / Haakon Nordvik
VÅGSLID/HARALDSGATA: -Nei, nei, nei, bare en sekser. Er det mulig, sier Maria Klint og rister oppgitt på hodet. Det er kveld og det er sjokolade på bordet, brus i glasset og snøen daler ned utenfor vinduene. Vi kunne spilt World of warcraft, vi kunne googlet oss frem til svarene på ymse kvasivitenskaplige spørsmål og pratet nedlatende om Wikipedia. Vi kunne sett en altfor sær krimserie på tv, men nei – vi spiller brettspill. La oss slå en ting fast med en gang: Brettspill er ingen nyhet. Hvem har ikke barndomsminner om ludo, monopol og yatzy. Men allikevel har ting skjedd. Brettspillene i dag favner vidt og bredt fra klassiskere til avanserte strategispill som krever minst en påskeferie for å gjennomføre.
Haugesund Libris har en liten seksjon i butikken, bare tilegnet brettspill. De opplever et jevnt salg av brettspill, der men juletider er selvsagt viktigst.
-De siste årene har brettspill hatt en hyggelig salgsøkning, forteller Jan Mathiesen som har drevet bokhandler i årevis.
-Det er de klassiske spillene som går igjen. Monopol, Den forsvunne diamant, ludo – ja folk kjøper de igjen og igjen, men det interessente er at det stadig kommer nye spill. Noen er selvsagt døgnfluer, men mange biter seg fast og får sitt nye publikum, forteller Mathiesen som bruker spillet Alias som eksempel.
-Alias har vært på markedet noen år og har truffet et yngre segment. Det viser at brettspillene fortsatt treffer i alle aldersgrupper, avslutter Mathiesen.
Dette spillet representerer den nye spillverden som kombinerer elementer fra Geni, Trivial Pursuit og Fantasi. Kort sagt: Forklar og gjett flest ord før tiden er ute. Alias fremste fortrinn er kjappheten. Det er ikke tid til endeløse resonnement eller venting på at svaret skal falle ned fra oven. Her skal man blant annet svare på så mange spørsmål som mulig kun ved hjelp av lagkameratens beskrivelser. Man må tenke fort og følge med. Ingen i testpanelet hadde prøvd Alias før og stemningen steg betraktelig i takt med temposkiftet. Tøffe menn skal ikke la seg lure av den lyserosa esken. Her er det særdeles mye spilleglede.
Terningspillet Yatzy står som en påle i brettspillverden. Kverulanter kan hevde at Yatzy ikke har brett, men med fjellets takhøyde ser vi bort i fra slikt. Det geniale med Yatzy er enkeltheten. Et kjapt slag yatzy før frokost, mulighet for revansj i varmestua eller hva med en tvungen runde mens vi venter på potetene og middag. Yatzy er også særdeles barnevennlig og også et nyttig verktøy for den som vil bryne seg på sannsynlighetsregning: Er Liten straight vanskeligere enn Hus, er det enklere å få Yatzy med seksere og teller det når terningen havner på gulvet? Yatzy til fjellfolket!
Går det an å si noe fornuftig om dette spillet? Ja visst! Heldigvis har ingen klåfingra designere fått ødelagt den nostalgiske esken og spillebrikkene er jammen meg av tre. Ludo scorer fortsatt høyt blant småfolket for sin intuitivitet. Spillereglene slår dog ubønnhørlige fast at «Lander en spillers brikke på et felt med en motstanders brikke, slås motspillerens brikke ut og flyttes tilbake til startfeltet sitt for å begynne forfra igjen». Denne regelen kan være beinhard å svelge for de små, eventuelt voksne med utpreget konkurranseinstinkt. Som en aktiv ludospiller sa: «Ludo er taktikk og spenning. Ludo er ikke bare Ludo!»
Kokkelimonke har etter hvert sneket seg inn blant ordspillklassikere som Scrabble. I dette spillet skal du overbevise dine motspillere om at nettopp din forklaring av et ord er den riktige. Skeptiske stemmer hevder at Kokkelimonke først og fremst favoriserer ordsmeder og Per Heggeli-aktige petimetere. Blank løgn, vil artikkelforfatteren påstå. Evne til løgnaktighet, kreativitet, pokerfjes og manipulering er vel så viktige egenskaper. Den gode kokkelimonke-spilleren vil alltid komme på en hårreisende forklaring, presentert på en overbevisende måte. På esken står det at spillet passer fra 12-årslderen. Testpanelet mener Kokkelimonke passer best for voksne og ungdommer, fra videregående alder og oppover.
Ubongo 3-D er i denne sammenheng en nykommer på brettspillmarkedet. Det tar litt tid å komme i gang, men etter hvert blir Ubongo nærmest besettende – som et puslespill med mange trinn og hvor oppgavene alltid virker som nye. Fordelene med Ubongo 3-D er at spillet både er omfattende og raskt å gjennomføre. Ubongo rasket med seg en sekser i Aftenpostens brettspilltest. Vi berømmer både oppgavene, spillebrikkenes utforming, hastigheten(du bruker timeglass) og de tredimensjonale brikkene, men ender opp på en femmer.
Allerede før esken ble åpnet knyttet det seg enorme forventninger til denne småimperialistiske klassikeren – på folkemunne kalt Den røde diamant. Med utgangspunkt i Tanger og Kairo skal man gjennomsøke et helt kontinent på jakt etter diamanter for så å flykte hjem i hui og hast så snart man har funnet den største. Denne delen av spillet er både dets fordel og ulempe. Spenningen punkterer når en spiller finner diamanten. I et geopolitisk nord-sør-perspektiv kan man stille kritiske spørsmål til både spillets funksjon og moderne diamantindustri. I brettspillets verden er Den forsvunne diamant fortsatt spennende og Afrika-kartet er episk. Diamantbrikkene matcher dog ikke eldre versjoner av spillet og fremstår som billige. Panelet savner dog flere stedsnavn for å børste støv av geografikunnskapene.
Stikkord: alias, brettspill, ludo, ubongo 3d, yatzy
© 2024 Haukelimagasinet | Tema fra Eleven Themes