La oss begynne å tegne en scene full av herlighet og natur. Solen skinner, det er sol, det er klart, du er med familie, venner eller hunden din som heter Fido. Alt er idyll…, men vent nå litt – ikke helt. Klokken, eller tiden, jobber mot deg. Du skal rekke en avtale, det er kanskje søndag eller du har lovet foreldrene dine at du skal komme hjem før solnedgang. For en gangs skyld. Hva gjør du?

Setter du deg ned i snøfonna og skreller en appelsin og perfeksjonerer brunfargen?

Hiver du fellene på skiene og trasker opp på et lite fjell og danser wienervals i fjørlett snø?

Ja, takk. Begge deler!

Det er så mange mål her i livet. Du skal jogge, du skal gå Birkebeineren, du skal tjene penger og ha interessante venner. Du skal ha en karriere og følge med på Dagsrevyen og bla i en avis. Du skal ha et reflektert forhold til karbohydrater og Fedon Lindberg. Du skal trene, du skal være ute, klippe plenen, vaske klær og mene noe fornuftig om norsk EU-medlemskap eller Nobels Fredspris.

RAST OG HYGGE: Kakao, appelsin, sjokolade – alt smaker så mye bedre etter en aldri så liten tur bak hytteveggen. Bjørn Thomas Romsøe, Maria Klint og Martin Klint nyter pudder og solskinn og lunsj.

Vi skal så mye.

Vi strekker oss og det er lett å tro at man alltid må gå langt. Men her er dagens utfordring; prøv å gå kort, prøv å slapp helt av, prøv å gå til et fjell som ikke er et fjell, men bare en skråning med et toppunkt.

For eksempel en dag i mars. Du har kjørt forbi en liten bakke som hvisker lydløst etter spor og et tre som ligner et japansk bonzai-tre. Bråbrems. Ta på deg skiene og trask forsiktig opp mot sol og fallinje, fra et sted på jorden som heter Løyningroi og svett deg opp til Krekledyrflott. Du får kanskje ikke vann i munnen av slike navn og beskjedne 1122 meter over havet skaper ingen presseoppslag.

Bakken er akkurat så bratt at du svetter så lite at det ikke svir i øynene. Snøen er så myk at du ikke trenger å frykte et fall. Solen er så varm at du blir brun.

Når du kommer på toppen, len deg mot en stor stein som har stått stille siden forrige istid. Sluk en neve rosiner. Ta et bilde av kjæresten. Kikk mot horisonten og tenk: jeg er her nå!

Spenn på deg skiene og tenk at «du ska få ein dag i mårå… med blanke ark og fargestifter tell». Deretter er det bare å holde seg på beina.

Trygt tilbake i bunnen av bakken kan du klappe sammen skiene, skrelle en appelsin, kikke på sola og si: «Det er atter en dag i morgen!»

MOTBAKKE FOR DUMMIES: Fjellene rundt Haukeli er perfekt for deg som ikke vil gå langt eller som ikke har gått på topptur før. Det finnes mange snille og slake heng som bare venter på en ting: deg.

The post Hvor skal du stå på ski i dag? appeared first on Haukelimagasinet.

Og du som trodde at Skavlan var helgas høydepunkt. Med Haukelifjell Skisenters heiser og et par feller er ikke nirvana så langt unna.

TEKST: Alexander Urrang Hauge
FOTO: Lars Myhren Holand

-Vi stikker på topptur, sier Martin.
-Vi stikker på topptur og ser om vi finner løssnø, sier Ådne.
-Vi stikker på topptur og ser om vi finner den beste snøen på hele Haukelifjell, sier Tarjei. Akkurat sånn kan en samtale fra Haukelifjell anno 2010 høres ut. Det er søndag, det er sol og det er minus en grader celsius og snøen ligger hvit og stille. Vågslid ligger og dypper som en liten hvit oase og er omkranset av fjell på alle sider og vest tårner det seg opp en liten vegg av halvskumle skyer, men det er det ingenting å gjøre med. Ja, når sant skal sies så beveger ikke skyene seg en milimeter fra der vi sitter.

Hele turen denne helgen ble til som et slags akutt ønske om en skihelg. Værmeldingen var fin, høytrykket høyt og leieprisene på Haukelifjell Booking lave. Noen tok veien fra Oslo og østlandet mens andre tok veien fra Haugesund. Og nå, midt mellom øst og vest, strømmer det behageligheter fra kjøkkenet. Det lukter nemlig nytrukket kaffe og noen har vært så usedvanlig oppegående at de har kjøpt inn skogsbacon, et snes egg, en kartong appelsinjuice og fått fart på både steikepanne og appetitt. Men før det blir altfor hyggelig og bedagelig begynner vi altså å snakke om topptur.
-Ingenting er så digg som en fin topptur, slår Ådne fast og alle nikker.

FELLER: Tarjei Kannelønning (t.h) legger på feller for å gjøre motbakkene enklere.

Toppturmulighetene på Haukelifjell er mange og du kan gå turer omtrent fra hytteveggen. En av Haukelifjells best bevarte hemmeligheter er at den fine puddersnøen ligger ofte lenge. Det tørre klimaet gjør at du kan finne frysetørket pudder som har ligget i ukesvis. I den andre enden av skalaen finnes det dagslange prosjekter som ikke bare krever gode snø- og værfold, men også gode skiferdigheter og saft i lårene.

Ved frokostbordet i leiligheten i Råsali snakkes det om brede ski, om telemarksportens fremtid og fordelen ved tradisjonelt randoneeutstyr. Altså alpinbindinger der du kan løsne hælen slik at du kan gå motbakker, for deretter å feste hælen og suse ned på elegant vis.

I Alpene har de holdt på med randonee og toppturer i årevis, på Sunnmøre og i Romsdalen likeså. Det geniale med denne turformen er at du når spektakulære turmål på enkelt vis. Fellene som du legger under skiene gjør at du kan gå bratte motbakker uten å miste feste. Å gå med feller handler om å finne den mest effektive oppstigningen og unngå flate partier og vann. Utstyrsvalget er avgjørende for hvor tungt det blir. Men
det aller beste med toppturer er at du sparer det beste til slutt. Akkurat som å ha penger på en hemmelig konto, akkurat som ha sjokolade i skapet. Du har spart skikjøringen til slutt! For det er få ting i verden som føles så fortjent som å ta den første svingen i fjørlett pudder etter at du har slitt deg opp hundrevis, ja kanskje over tusen meter. Kanskje enda mer. For mens du snirkler deg oppover fjellsidene og puster
og peser og svetter kan det være fort gjort og tenke at nok er nok og skiheis er perfekt, men etterhvert som du spiser høydemeter etter høydemeter ser du at det går oppover. Du nærmer deg toppen.

MAJESTETISK: Å gå topptur handler om sterke naturopplevesler, god trening og enda bedre skikjøring. Her på vei mot Tvitjønnuten.

-Vi begynner med Tvitjønnuten, det er en fin start på en søndag, sier jeg.
-Kanskje vi finner fin snø ned mot Fjellstad og Vågslidvatnet, sier Tarjei.
Og sånn blir det. Vi vandrer som en anorakkledd kvartett over de blåhvite og slake hengene mens vinden blåser hvite slør både oppover og nedover. På toppen blåser det så kraftig at vi må tviholde på feller og votter. Men utsikten er fantastisk og jeg tenker at neste år blir denne toppen allemannseie. Da kommer det en heis opp hit og alle kan skrense nedover de formfulle fjellsidene. Ned mot Fjellstad er det først beinhardt, men så kommer vi i ly for vinden. Alt blir stille, solen varmer og når vi ser opp på toppen ser vi at snøen driver avgårde.
-Naturen rydder opp, tenker jeg. Den stabler snøen i skavler, hauger og leheng.
Under skiene er det plutselig myk snø og telemarksvingene er så herlige at jeg skulle øsnke det varte for alltid. Men gjør det ikke. Snart står vi nede ved Europavei 134 og ser opp mot toppen og de snirklete sporene våre.

SIKKER HET PÅ TOPPTUR:
Toppturer utenfor merkede løyper kan gi fantastiske skiopplevelse i vill natur. Men snøskred er faremoment som man alltid må ta på alvor.
– Kjør aldri alene
– Kjør rygg, vær trygg.
– Vurder skredfaren fortløpende; «Dump»-lyd i snøen og sprekkdannelser er klare tegn på snølagene er ustabile og skredfaren er høy
– Vind, temperatur og nedbør er faktorer som kan påvirker skredfaren
– Bruk alltid sikkerhetsutstyr: Hjelm, spade, søkestang, skredsøker (sender/mottaker) og førstehjelpssaker
– Gå på skredkurs og lær deg hvordan utstyret fungerer. De første 20 minuttene etter at en skikjører er begravet i skred er helt avgjørende for utfallet av ulykken. Jo fortere du graver den skredtatte opp, desto større mulighet for overlevelse
– Og husk; at du ser spor ned en fjellside betyr ikke at det er trygt. Skredforholdene kan endre seg fra time til time

The post Den nye gullrekka appeared first on Haukelimagasinet.