Noen ganger er det ikke nok med tippekamp, fortau og kaffe latte på en kafe hvor de spiller Nina Simone og selger muffins til 29 kroner. Noen ganger må man rydde plass i hodet. Gi plass til de store tankene.
Kanskje legge en mesterplan, en livsvisjon eller møte seg selv.
Eller et reinsdyr?
Hvor går du? Drar du på treningssenteret og svetter i kor med kvinner og menn, stikker du på golfbanen og denger løs på en altfor liten ball, trekker du i kondomdress og halser i ring i kamp med den egen melkesyreterskel?

Nei, nei og atter nei.
Du gjør som Henrik Ibsen. Du sikter deg inn mot viddene. Du pakker sekken med termos, brødskiver, sjokolade og en appelsin. Du tar på deg den vindtette jakka som på en helt spesiell måte lukter fjell, sol, ungdom og solkrem.
Du smører ansiktet med solfaktor femten og setter solbrillene på nesen.
Du går fra Ulevå. Smugkikker mot Sveigen og Verjesteinsnuten og kikker olmt inn i den svarte veggen på Store Nup. Du begynner å gå. Det ser flatt ut, men du blir lurt av viddenes hemmelige oppoverbakker.
Du finner din egen rytme mellom diagonalgang og fiskebein. Glipptak blir til høydemeter og høydemeter blir til høydekoter. Du ser mot turvennen din og selv om du ikke kan se blikket bak solbrillene vet du at alt er all right.

Du vil videre, du vil lenger, du vil høy, høyere, Haukeli.

1. MOT NUPSFONN: Selv store menn blir små I motet med Store Nup-massivet. 2. REIN NATUR: Er du heldig kan du oppleve reinsdyr på Haukelifjell. Hold hunden i bånd og la dem være i fred. 3. UTSIKT TIL PARADISET: Nyt dagen i fantastiske fjell, din heldiggris

Fem steike fine turer som er perfekt for store tanker, ro og hygge

Langesæ-runden. Noen mener denne runden er kjedelig. Men hva vet de? Hvor langt ser du fra Langesæ. Hva er meningen med livet, har jeg krefter nok til en tur oppå Simlesjåen, skal jeg begynne med akvarellmaling?

Tyrvelid-Brøytestasjonen om morgenen. Før appelsinmafiaen og Kvikk Lunsj-hordene, ja, før preppemaskin og treningsnarkomane – da er det bare deg, fjellet, noen vårsultne ryper og kanskje et reinsdyr som vanker her.

En rundtur oppå Nupsfonn. Noen tror Den Norske Opera lå ved Youngstorget før den kom til Bjørvika. De tar feil. Den lå her. Egentlig ligger den her fremdeles. Og, ja, det er lov å synge mens man går på viddene. Fra salmer til soul
– det er høyt under taket på fjellet.

Flottenuten. I en samtid hvor året «Flått» preger Dagbladet-forsidene fra april til september kan det være greit å minne seg selv på hvor flott det er på Flåttenuten. Det er lov å raste på toppen og du kan sitte så lenge du vil. Husk sitteunderlag.

Vågslid-Simlesjåen-Haukeliseter. Livet er et langt skispor og noen ganger er det befriende og ikke alltid ende opp der man startet. Etter at du har passert Simlesjåen er det bare å cruise videre. Kanskje du vil svinge oppom Kjelatind
(1476 m.o.h). Det er helt i orden, kjør på.

*Ingressen er et utdrag av diktet «På Viddene» av Henrik Ibsen

The post Haukeli på viddene appeared first on Haukelimagasinet.

Det knirker svakt i snøen og luften lukter vinter og fjell og frihet. Du spenner på deg skiene og du hører ikke en lyd. Bare pusten din, bare lyden av ski og staver som treffer snøen, glir gjennom snøen og lager et skispor. Ditt skispor.

TEKST: Alexander Urrang Hauge

Du tenker på hverdagen din, på alle gjøremålene, på jobben og avtalene. Du tenker på de som står deg nærmest, kone, barn, slekt og venner. Du kjenner at skuldrene senker seg og varmen i kroppen sprer seg. Minusgradene river i nesene og snøkrystallene glitrer som diamanter. Du løfter blikket mot horisonten. Hvor går ferden i dag, til Simlesjåen, Langesæ, Tvitjønnuten, Haukelistere eller kanskje til Fossen. Men hvor mange simler kan man se fra Simlesjåen, hvor langt er det rundt Langesæ og er det vann på Vassdalseggi og er egentlig Vesle Nup så liten. Det er slike spørsmål som leker i hodet ditt nå. Du glir forbi en hytte med lys i vinduene og røyk i pipa og du tenker at der inne er det varmt og trygt og koselig. Men du skal videre. Du glir forbi en eldgammel furu som har overlevd lynnedslag, er krokete og har minst hundre vintre på samvittigheten. Du glir forbi snøskavler og skeive fjellbjørk som står steilt mot vinden. Du blir andpusten i motbakkene, henger på stavene og går fiskebein. Du passerer tregrensen og verden blir blåhvit og du hviler blikket på store, slake fjell. Snøen forandrer seg. Mellom puddersnø finnes det skarepartier og stavene lager hule lyder i vindens snømønster. Smøringen sitter, festet er perfekt og du kommer enda høyere. Du kikker utover dalføret og den vesle bygda Vågslid. Du kikker mot den loddrette veggen på Store Nup. Den er som et svart hull i vinteren. Du kommer på toppen, støtter deg til varden og hjertet banker. Svetten renner. Men du føler deg helt rolig. Du setter stavene i snøen. Du skreller en appelsin. Du er på høyden nå. Du er hjemme. Du er på Haukeli.

The post Høg, høgare, Haukeli appeared first on Haukelimagasinet.