11/11/2011

Snø mellom linjene

Etter anbefalingene i det forrige Haukelimagasinet, ble jeg kritisert for to ting.

TEKST: Frank Krogh Kongshavn
FOTO: Gunvor Saltvik

Noen mente jeg kunne vært mer moderne, det vil si valgt bøker av nyere dato, mens andre syntes det var vel sjåvinistisk å utelukkende foreslå norske, mannlige forfattere. Den første innvendingen bryr jeg meg lite om – hvis noen er på jakt etter det siste nye, kan de sjekke bokforhandlernes hjemmesider. Men jeg ser at det kanskje er en idé å løfte blikket med hensyn til geografi og kjønn. I den sammenheng har jeg prøvd å sette et mer sympatisk premiss for disse anbefalingene: De skal på hver sin måte representere noe særegent – og de skal få plass i en hvilken som helst tursekk.

 

Frank Krough Kongshavn (32)

Bosted. Haugesund
Jobb. Vise & Lyrikkfestivalen
Aktuell. Har valgt seks bøker du fint kan snø inne med

 

Hvis en reisende en vinternatt (1979)

Roman, Italo Calvino

Italo Calvino omtales gjerne som en av de store trollmennene i europeisk etterkrigstidslitteratur. Han tilhørte et akademisk miljø som eksperimenterte med tradisjonelle sjangerkonvensjoner og konstruerte nye kunstneriske univers. Hvis en reisende en vinternatt er det faktisk leseren som er hovedperson, og det sås tidlig tvil om du egentlig leser den boken du holder i hånden. Den er med andre ord full av kreativ lekenhet og utforsker språkets uendelige muligheter. Den ligner ikke på noe du har lest før, og samtidig er den like spennende som en kriminalroman.

 

Drømmefakultetet (2006)

Roman, Sara Stridsberg

Drømmefakultetet er på alle tenkelige måter en spektakulær roman. En fiktiv dramatisering av den militante feministen Valerie Solanas som ble et amerikansk ikon på bakgrunn av å ha skutt Andy Warhol og skrevet manifestet SCUM (Society for Cutting Up Men), men døde i et fattig herberge etter et liv med prostitusjon og rusmisbruk. Det er ikke bare historien i seg selv, men måten den blir fortalt på som er den drivende kraften i fortellingen. Med overlegen stilistisk presisjon og et suggererende språk, tegner Stridsberg et mesterlig portrett av Solanas på sitt dødsleie. Stridsberg fikk Nordisk råds litteraturpris 2007 for romanen.

 

Dobbeltgjengeren (1846)

Roman, Fjordor M. Dostojevskij

Det kan føles som en uoverkommelig oppgave å ta fatt på Dostojevkijs vanvittige forfatterskap. Om en likevel har tenkt å gi det en sjanse (eller tenker: nå må jeg i hvert fall lese noe) kan det være smart å begynne med Dobbeltgjengeren. Den regnes kun som et ungdomsverk, er relativt lettlest og ble skrevet før «dødsdommen» (les mer på wikipedia.no), men berører tema som går igjen i hele hans forfatterskap og er i høyeste grad et vitnesbyrd om en forfatter hinsides det vanlige. Den er tragisk, nervepirrende, morsom, lidenskapelig, frustrerende, dypsindig, kompleks osv. Det er Dostojevskij.

 

Without Feathers (1972)

Kortfortellinger, Woody Allen

Ja, det er en bok. Forfatteren Woody Allen blir nok aldri like anerkjent som filmskaperen, men det betyr ikke at bøkene hans ikke holder mål. De ble mottatt med strålende kritikker. Without Feathers er en samling svært forskjellige tekster – deriblant «A Guide to Some of the Lesser Ballets», skuespillene «Death» og «God», «If the Impressionists Had Been Dentists» og «The Whore of Mensa» – men alle er farget av Allens umiskjennelige humor. Uansett hva han tar utgangspunkt i, klarer han å formidle noe klokt (eller hysterisk?) om eksistensens paradoksale betingelser. Morsomt er det i hvert fall.

 

Days Run Away Like Wild Horses Over The Hills (1969)

Dikt, Charles Bukowski

Det er ikke godt å si hva som motiverte Charles Bukowski, hverken til å leve som han gjorde eller skrive om det etterpå. En kan vanskelig omtale ham som noe annet enn en blasert og desillusjonert drukkenbolt, men som forfatter serverer han iskalde analyser av tilværelsens skyggeside. Han skrev i alt tusenvis av dikt, hundrevis av noveller og seks romaner. Jeg kunne like gjerne anbefalt debutromanen, Post Office, men jeg synes den muntlige, hjerterå stilen kommer best til sin rett i diktene hans. Som han sier selv: «Poetry is what happens when nothing else can».

 

Moln (1922)

Dikt, Karin Boye

Titteldiktet i Boyes debutsamling, Moln (norsk: sky), er et bra bilde på den lengselen og ensomheten som preget store deler av hennes korte liv. Hun misunner skyene deres majestetiske fremferd, uanfektet av jordiske bekymringer, i solskinn og storm, til de oppløses i dråper og dør. Mange av diktene tematiserer en indre personlighetskamp, en psykologisk krigføring mot seg selv, der hun dras mellom plikttro gudfryktighet og behovet for å leve ut sitt begjær. I form varierer diktene fra klassiske enderim til en mer eksentrisk og surrealistisk stil, men hennes kompromissløse ærlighet er alltid tilstede.

Stikkord: bokanbefalinger, bøker, Frank Krogh Kongshavn