Mye vann har fylt opp kraftmagasinene siden den gang, og initiativtakerne på begge sider av Haukelifjell og Røldal mener at nå er det på tide å handle.
-Målet er å knytte sammen østland og vestland med sykkel, et samarbeid mellom to fylke (Hordaland og Telemark) og to kommunar (Odda og Vinje)!
Dette er et unikt sykkelvegprosjekt, i norsk samanheng, og skal nå på hjul igjen! Her snakker en både om HISTORIE, KULTUR og NÆRINGSUTVIKLING, sier Halvor Vinje til Haukelimagasinet.
Nå står det berre drøye 13 kilometer med ny sykkelveg, før en skaper sykkelveihistorie! En jobber for å få til et spleiselag på tvers av kommunegrenser og interesser og at vi i fellesskap klarer å finne løsninger for å oppnå stor samfunnsmessig nytte og glede! Hvorfor sykkelvei over Haukelifjell? Flere historieorienter personer og lag, samt aktører innenfor turistnæringen i Haukeli- og Røldal-området har gjennom mange år ønsket å få til en bedre utnyttelse av det som er definert som «gamle Haukelivegen». Området og vegstrekningene er svært unike, med en sjelden historie som Norges første fjellovergang, ferdigstilt rundt 1880. Mange av vegkonstruksjonene er vernet, men dessverre er det få trafikantar som får med seg dette: Dagens bruk er preget av tilfeldige passeringer utenfor tunnelene, uten nevneverdige stopp.
Natur og fjellopplevinger er sterkt tilstede over fjellstrekninga, med høgaste punkt Dyrskar, på omlag 1200 moh. Her kan du for eksempel oppleve å sykle gjennom det som er Norges eldste eksisterende veitunnel.
Betydelig næringspotensial. For mange av næringsaktørane i Vågsli/Haukelifjell/Røldal er sommersesongen en typisk lavsesong og behovet for et bedre og styrka sommeraktiviteter er viktig. Et sykkeltilbud saman med andre fjell-aktiviteter, vil kraftig styrke attraktiviteten for hele området. Sykkelturisme er en av de raskest voksende aktivitetene i popularitet i Norge, og aktiviserer hele familien og personer på alle nivå. Gjennom å bygge ut en sammenhengende vei mellom Botn og Røldal, over Haukelifjell, så har denne eit stort potensial for å bli en nasjonal attraksjon. Uten sammenlikning forøvrig; på Rallarvegen mellom Finse og Flåm sykler 12 000 syklister kvar sommar.
Strekninga Edland-Røldal er allerede planlagt som en del av nasjonal sykkelrute nr. 3: Dette er regionens eineste definerte nasjonale sykkelrute, som ikke er etablerat ihenhold til gjeldende planverk.
Målsettingen er nå i første rekke å finne finansiering slik at vi allerede i 2012 har fått tatt de første spadestikk og sykkeltråkk på deler av traseen.

FAKTA

Slik type sykkelturisme gjev potensial for utvida næring på begge sider av fjellet, som f.eks:  -mersalg av overnatting
• Servering og handel
• Sykkelutleige
• Transportservice
• Utvikling og sal av andre fjellrelaterte aktivitetar

The post På to hjul til fjells appeared first on Haukelimagasinet.

Nyhetene står i kø for sesongen 2010/2011 hos Haukeli Skisenter. For mens vinteren fortsatt er i startgropa kan det være greit og orientere seg om hvilke nyheter den hvite årstiden vil bringe. Stram støvlene og på med sol- eller slalombriller; Her er ti nyheter som gjør Haukeli Skisenter enda bedre.
1. NY HEIS:
Den viktigste nyheten er selvfølgelig de to nye heisene, som i tillegg til å doble kapasiteten mot Råsenuten/Tvitjønnuten gir helt nye traseer og større areal for spennende offpistekjøring.

2. KJAPPE HEISKORT:
For å redusere køtiden med billettkjøp, er Skisenteret nå på lufta med online lasting av KeyCard. Ved å logge inn på www.haukelifjell.com kan du laste ned forskjellige korttyper og kjøre rett i heisen. Nye billettautomater kommer så snart Skidata har en habil løsning.

3. BREDE SKI:
Haukelifjell Skisenter satser på en oppdatert skistall og vi tilbyr utleie av brede ski til frikjøring. Vi samarbeider med ELAN, og vil tilby bredt utvalg av skityper.

4. NY INNGANG:
Gjesteundersøkelser har vist at direkte inngang på samme plan som kafeen er ønskelig. Derfor er vi i gang med bygging av ny inngang med garderobeplass på sydsiden av Tyrvelidhallen.

5. PLANERING:
Gjennom sommerhalvåret er det gjort betydelige planeringer av bakkestruktur, noe som reduserer behovet for snømengder før åpning. En utvidelse av snøproduksjonsområdet mellom Haukeliheisen og Grasdalen er også med på sikring av tidlig åpning.

6. TOPPTUR:
Det vil også bli arrangert toppturhelger, utfra skisenterets områder og opp til de helt urørte topper. Her blir du guidet opp til flotte topper med de vakreste nedkjøringene i urørt pudder.

7. STYRKET SKIINSTRUKSJON:
For å styrke tilbudet på skiinstruksjon, har vi inngått avtale om samarbeid med lagg.no. og deres team av skiinstruktører, ledet av Tobias Nomeland-Strømsøe som er utdannet instruktør og tilbyr skiundervisning av ypperste merke. Tobias har fagbrev fra Swiss Snow ISI A, EuroSkiPro (Frankrike) NZSI A Park & Pipe Coach.

8. OFFPISTE-TURER:
Den samme Tobias vil også arrangere Offpiste/freeride-helger, hvor håndtering av forskjellig snøunderlag står i fokus, innføring i løssnø kjøring, tanker man må gjøre seg utenfor løypene, teknikk, ski posisjon og balanse, koordinering, snøkontakt og stil.

9. UTVIDET KVELDSKJØRING:
Før sesongen starter for ordentlig, vil lysanlegget være utvidet, slik at også Haukeliheisen kan nyttes som ”kveldsheis”. Dermed oppnås betydelig flere høydemetre og lengde på bakken, noe som vil gjøre kveldskjøringen betraktelig mer interessant. For kommende sesong vil sesongkortet inkludere kveldskjøring.

10. LANG SESONG:
Haukelifjell Skisenter vil holde åpent hver dag mellom jul og 2.mai. Vi ser på mulighetene for å stenge noen tirsdager i januar, dersom det ikke skulle være gjester booket inn i utleieleilighetene.

Ingenting er så deilig som urørte fjellsider. Noen ganger er det som om de hvisker til deg: «Kom hit, og lag fine spor», sier de. På Haukeli er det mange fjell og nesten alle har sine urørte fjellsider. Tvitjønnuten er en av dem jeg kjenner best.
-Hvordan ser det ut når jeg kommer på toppen, hvordan er snøen, ser jeg et reinsdyr, flakser det opp noen ryper. Det er slike tanker som strømmer gjennom hodet når trasker oppover med skiene på skulderen. Så kommer det tøffe valget. Skal man følge hjerte og styre skituppene mot Vågslidvatnet og brattkjøring eller skal man hoppe ned en liten skavl eller skal man cruise ned de bølgende fjellsidene. Det tredje valget er å styre tuppene ned mot de andre traseene og kanskje en tur innom varmestuen for å tine fingrene og drikke en kopp kakao. Det gjelder å tenke seg nøye om. Det koster krefter og svette for å komme seg opp på en nut. Helt til nå. Nå står snart en tallerkenheis klar til å dra toppen og alle kan ta sin helt private avgjørlse om hvor nedturen skal gå. Skiterrenget blir større, mulighetene flere og utsikten enda bedre. Nå er alternativene så mange at man nesten kan gå i surr. Det finnes nemlig en nedfart for alt. Pudderbakken når du vil nyte det gode føret, Skaret når du vil gasse på og Panoramheisen når du vil få horisont og Men den kommer til å være den samme. Du kan si mye om Sæsnuten, Langesæ, Vassdalseggi og Store Nup, men de flytter seg ikke. De står bomstille og venter på at et skispor. Spørsmålet er om det blir ditt?

The post Nye heiser og nye høyder appeared first on Haukelimagasinet.

-Det er dette som er Vågslids forretningsidé, sier Halvor og retter på lua slik at den brune pannen synes, setter seg på snøskuteren og tar en bit kvikk-lunsj.

For kort tid siden lå det et tykt skylag over Vågslid som en bomullsdott og men nå driver skylaget bort og den vesle fjellbygda bader i sollys og påskeaktig skistemning. Det gnistrer i snøen og summlyden fra den gamle pomaheisen kan såvidt høres. Der Store Nup vanligvis kan skimtes i horisonten er det nå en vegg av skyer. Men i Vågslid skinner altså solen.
-Ser du det, sier Halvor og smiler.
-Dette er Vågslid-håla, sier han, den blå åpningen i skyene, som slipper sola fram. Det kan ligge tette skyer i nord, sør, øst og vest, men over Vågslid er det ofte blå himmel. For en time siden preppet han pudderbakken. For en halvtime siden satt han i billettluka og solgte heiskort og om en stund skal han holde visning i en av de siste ledige leilighetene i Råsali og Råsehallet. Halvor Vinje er mannen som vendte nesen hjemover, utviklet hyttefelt, kjøpte skianlegget og som nå er med og bygger opp Haukelifjell som destinasjon. Snøkrystall på snøkrystall. Han er over alt. Og han liker det.

NYE VÅGSLID. De siste årene har nemlig den lille bygda Vågslid våknet opp, og nye hytter, leilighetskomplekser, servicebygg, skiløyper, utvidet butikk på Arbuvollen og skitrekk har dukket opp. Folk som tidligere suste forbi på E134 og ante fred og ingen fare ser nå lys fra over tusen hytter. Folk snakker om solhullet Vågslid, om østlandsklima og de sikre, hvite vintrene. De snakker om det nye Vågslid. I bresjen står Halvor Vinje, en elektroingeniør med idealisme og forkjærlighet for hjembygda si – ispedd litt forretningsteft.

FRA BYGDA. -Jeg vokste opp her i Vågslid, forteller Halvor. Etter endt ungdomskole valgte han elektrikerfaget, ble senere elektroingeniør og begynte i ABB, hvor han ble 25 år.

-Det ble mye reising og etterhvert følte jeg meg litt utbrent. Jeg ville ha en jobb som passet familielivet bedre, forteller Halvor.
I 2002 bestemte Halvor seg for å starte utviklingen av noe av området han hadde overtatt av sin far. Til nå hadde Vågslid fungert som et fristed, der han koblet vekk jobb og nøt fjellet.
-Når jeg begynte på dette prosjektet ble det bare enda mer jobb, sier han og ler.
Bak ryggen til Halvor ligger Vågslid og bader i sol og idyll. Noen familier passerer i langrennsporet og jubelbrøl i alpinbakken vitner om mestring og skiglede. Bak suksessen ligger det mye hardt arbeid.

EN PLAN. Prosjektet med tomteutvikling utvidet seg raskt til destinasjonsutvikling. Men var det planen?
-Nei, planen var ikke å kjøpe alpinsenteret, det var et innfall og bakgrunnen var et sterkt ønske om å utvikle destinasjonen.
I første omgang hadde Vinje flere andre samarbeidspartnere, men etterhvert ble Halvor stående igjen.
-Det utviklet seg raskt til en idealistisk satsing. Jeg har brukt alt av midler som jeg har tjent på hytteområder til utvikling av anlegget, og mye i tillegg til det.
Nye heiser, Tyrvelidhallen, kunstsnøanlegg, preppemaskiner – prosjektene har stått i kø. Mest oppmerksomhet fikk Halvor da planen om tunneler opp til Råsehallet og Råsali ble lansert.
-Disse to områdene er utrolige flotte, men jeg ville ikke berøre det allsidige alpinområdet. Derfor måtte vi gå under jorda. Reaksjonene var mildt sagt sprikende.
-Enkelte stemplet meg som en halvgal og noen hytteeiere var kritiske, men planene ble godkjent og nå har vi to flotte leilighetstun til glede for både de som eier og leier, sier Halvor.
-Nå er det mange som verdsetter at ting skjer. Det er ikke mulig å drive et moderne skianlegg uten å ha tilgang på varme gjestesenger. Selvsagt finnes det hyttefolk, som kjøpte hytte for 30 år siden og som ikke vil at noe skal endres.

IKKE HEMSEDAL. Bak utbyggingsplaner og visjoner ligger nemlig fundamentet: følelsene for Vågslid.
-Vi skal ikke bli et «mini-Hemsedal». Vi skal bevare den gode sjarmen i fjellbygda Vågslid og dyrke de kvalitetene som dette stedet har. Snøsikkerhet, stabilt klima og familievennlighet. Vi trenger litt bedre infrastruktur, men det kommer, sier Halvor og tar bort solbrillene.
-For meg handler det om å skape noe i hjembygda, noe som genererer arbeidsplasser og et levende samfunn. Flere unge mennesker bosetter seg her nå, ting skjer, sier Halvor og blir stille et lite øyeblikk.
-Vågslid er en uslepen diamant. Jeg mener at potensialet er stort. Bare se på hva som har skjedd de siste årene, sier Halvor.

ALENE. Noen ganger ser Halvor sitt snitt til å stryke til fjells, sammen med kona og den irske setteren.
-Det skjer dessverre litt for sjeldent. Det er deilig å komme seg ut og traske avgårde i fjellet. Jeg går gjerne utenfor løypene forbi Simlesjåen eller Nupsfonn.
Og Halvor har en liten suksessoppskrift på de beste skiopplevelsene.
-Vinteren er ikke slutt etter påske. I mai og juni kan du få fantastiske skiopplevelser her oppe. Lange dager, godt vær og du kan gå hvor som helst, forteller Halvor entusiastisk. Men selv om rekreasjonsturene blir relativt sjelden kost i løpet av de hektiske vintermånedene er det ikke tvil om at Halvor får se mye skiglede i løpet av en vinter.
-Det er noe av de fineste med jobben min. Jeg møter alt fra barn til godt voksne kvinner og menn som lyser av skiglede. Noen har kjørt fjørlett pudder, andre har gått en fantastisk tur. De kommer innom puben eller heiskortbua og forteller om opplevelsene sine. Det er utrolig moro å få disse tilbakemeldingene.

ROGALANDSVENN. Men den som spådde at Haukelifjell skulle befolkes av kun telemarkinger og folk fra Østlandet fikk seg nok en nesestyver da veien over Haukelifjell ble helårsvei. Rogalendinger generelt og haugalendinger spesielt ble fort gjestegruppe nummer en.
-Jeg synes vestlendinger er umåtelig trivelige mennesker. Det fine med fjellet er at folk kommer hit for å kose seg, for å nyte fritid og natur. De legger stress og mas fra seg hjemme, sier Halvor.
Solen skinner fortsatt og nå kan Store Nups svarte vegg ses og til og med Sandfloeggi kan skimtes langt der bak. Lyden av ski som skrenser i den myke snøen kan høres mellom lystig prat og latter. Folk koser seg.
Halvor smiler.
-Derfor er det alltid god stemning til fjells, sier Halvor og starter skuteren igjen.

HALVOR VINJE (55)

FAVORITTFJELL:
Skåfonn/Simlesjåen/Langesæområdet og Nupsfonn, selvsagt

SIVIL STATUS:
Gift, tre voksne barn og en irsk setter

LESER:
Det blir det ikke særlig mye tid til bøker, men får med meg overskriftene i Dagens Næringsliv, Varden og Haugesund Avis

KJØRER:
Landrover varebil

MEST STOLT AV:
At Vågslid er et sted som folk kommer tilbake til

HVIS JEG HADDE HATT MER TID SKULLE JEG:
Gått flere turer i fjellet og hatt mer tid til reinsdyrjakt.

SKULLE BLI SOM 13-ÅRING:
Elektroingeniør

«Og derfor til fjells
vil eg draga som døl,
og kjenningar finna
og gløyme meg sjølv.»

Fra «Ferdaminne» av Aasmund Olavsson Vinje

The post Alvor med halvor appeared first on Haukelimagasinet.